Uganda: Pandemistengte skoler har ført til tenåringsgraviditeter og mer barnearbeid. Mange barn vil aldri komme tilbake til skolebenken. Resty (16) er en av dem.

Det ti kvadratmeter store rommet er stappfullt av møbler. På veggene henger plakater, familiebilder og et knust speil som er limt sammen. På en sofa, under et bilde av jomfru Maria og Jesus, ligger en baby og puster tungt.

Moren tar guttungen til brystet sitt og vifter vekk en flue fra ansiktet. Barnets mor, Resty, rakk akkurat å fylle 16 år før hun fødte ham for drøyt en måned siden. Han er et ett av tusenvis av såkalte «pandemi-barn» i landet. Mødrene er tenåringsjenter. 

– Da skolene stengte i fjor, ble livet mitt snudd fullstendig på hodet. Jeg elsket skolen og drømte om en utdanning, men så ble jeg gravid, sier Resty, og ser ned på sønnen som sover.

15 millioner sendt hjem
Hun gikk i åttende klasse da pandemien stengte klasserommene den 20. mars. 15 millioner barn og lærere i Uganda ble sendt hjem på dagen. Utdanningsdepartementet begynte å se hvordan de kunne fortsette skolen, med hjemmeundervisningen, over radio og TV. I begynnelsen av mai stod det pakker med undervisningsmateriell ferdig til å bli sendt til alle grunnskoler og videregående skoler. Men distribusjonen tok lenger tid enn ventet, og mange barn fikk aldri materiellet.

– Da skolen stengte, begynte jeg å selge chips for å hjelpe moren min. Det ble lange dager i det vesle utsalget langs veien. Det var slik jeg traff far til Jeremiah, sier Resty.

Hun har ikke sett ham siden hun fortalte at hun var gravid.

– Da han fikk vite det, reiste han. Han var redd for å bli arrestert siden jeg er så ung. Det er trist at jeg må stå i alt dette alene nå, sier Resty.

Hun er født og oppvokst i en landsby utenfor hovedstaden Kampala. Moren hennes, har vært aleneforsørger for fem barn helt siden mannen ble syk og døde da Resty var 12 år gammel. I årevis har hun stått opp grytidlig og jobbet hardt hver eneste dag med å selge pannekaker, bananer og kull for å få penger til mat og skolepenger til barna og familien.

800 millioner barn utenfor skolen
– Da Resty fortalte at hun var gravid, raste min verden sammen. Jeg fikk selv barn da jeg var på hennes alder, og det var det siste jeg ønsket for datteren min. Alt er pandemiens feil, sier Gertrude.

Nedstengningen av skoler har fått store konsekvenser for barn og ungdommer mange steder i verden. I april var fortsatt 800 millioner barn ikke tilbake til skolen på fulltid, ifølge en artikkel i avisen The Guardian. I Uganda har skolene kun åpnet opp for enkelte klassetrinn, og de fleste elevene i grunnskolen er fortsatt hjemme. 

Fremtiden ser lys ut

– Før koronakrisen hadde vi 400 elever her. Nå er bare halvparten tilbake.

Vi har redusert skoleavgiften for å få barna til å fortsette. Men mange har mistet interessen for skolen, sier rektor Joy Namwanje.

Etter mange måneder med stengte dører har skolen også fått dårlig økonomi.

– Men jeg tror vi skal klare oss. Det beste akkurat nå er at ingen av jentene på denne skolen er blitt gravide, sier hun.Flere tenårsmødre enn noen gang

Tenåringer som blir gravide har vært et folkehelseproblem i årevis i Uganda.

Ifølge myndighetenes statistikk fra 2019, blir hvert år i gjennomsnitt en av fire jenter i alderen 15 til 19 år gravide og får barn.

Men pandemien har økt dette antallet, sier flere bistandsorganisasjoner, representanter fra myndighetene og lokale ledere.

– Tidlig graviditet er vanlig i fattige områder. Men i skyggen av pandemien er det blitt flere unge mødre enn noen gang. Det er også mange jenter som har begynt å selge sex for å overleve. De kommer aldri tilbake til skolen, sier Dick Gwamba, som er leder i landsbyen.

Hjemme hos Resty og babyen hennes sitter bestemor Gertrude med barnebarnet i fanget. I det ene hjørnet av rommet står en symaskin som Resty har fått av sin mor. 

– Datteren min har alltid drømt om å bli designer, så jeg tok et lån for å kjøpe denne maskinen. Etter at hun ble gravid, har den bare stått og samlet støv. Jeg husker godt hvor dårlig foreldrene mine behandlet meg da jeg fikk barn. Jeg ønsker å være en bedre mor. Jeg elsker datteren og barnebarnet mitt. Og hvem vet, kanskje kan Resty en dag, når gutten blir litt eldre, få oppfylt designerdrømmen, sier hun, og ser på datteren og stryker barnebarnet forsiktig over hodet. 

Tekst og Foto: Sofi Lundin