Da må du nok dessverre tro om igjen. I dag har verden flere slaver enn noen gang før, og menneskehandel er en av de raskest voksende og høyst kriminelle økonomiene i verden.
Menneskehandel og slaveri foregår i 167 land. Ifølge FN, Den Internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og flere andre nettsteder er mer enn 40 millioner mennesker offer for menneskehandel og slaveri. Sex-industri, tvangsarbeid, utnyttelse av barn og salg av organer, er fire av de mest omfattende aktivitetene i menneskehandel – og vår tids slaveri.
Fem millioner mennesker, de aller fleste kvinner og barn, er fanget i en kynisk og brutal sex-industri. Nettstedet www.arisefdn.org anslår at årlig omsetter denne kriminelle virksomheten for rundt svimlende 100 milliarder dollar.
En av de minst kjente, og samtidig en av de mest groteske og brutale formene for menneskehandel, er handel med menneskehud.
Handel med hud
En av de minst kjente, og samtidig en av de mest groteske og brutale formene for menneskehandel, er handel med menneskehud. Årlig utsettes flere kvinner for illegal handel med hud. Omfanget av denne «handelen» er det umulig å ha oversikt over, langt verre er det å anslå hvor mange som er offer for dette og hvor mye penger denne groteske virksomheten omsetter for.
For fem år siden skrev den indiske journalisten Soma Basu en artikkel om hvordan nepalske kvinner blir tvunget, lurt, dopet ned, og hud «stjålet» fra kroppen deres. Ofte er dette kvinner som er fanget på bordeller i India eller Nepal. Men denne virksomheten omfatter også kvinner som blir lurt av mellompersoner, både kvinner og menn, til å selge hud.
Nepalske kvinner blir tvunget, lurt, dopet ned, og hud «stjålet» fra kroppen deres.
En hudprøve
— Jeg hadde en sterk mistanke om at dette skjedde. På en konferanse for journalister i Kathmandu i Nepal ble jeg kjent med noen som kunne fortelle meg litt om hvordan salg av menneskehud kunne foregå. De hjalp meg litt, men jeg brukte mye tid på finne kilder som kunne si noe om denne virksomheten, sier Basu på telefonen fra New Delhi i India.
Etter flere reiser til Nepal, og en samtale på et massasje-sted i Kathmandu, kom hun på sporet av noen som kunne snakke om temaet. Hun utgav seg for å være en som en som ville kjøpe hud, og snart fikk hun kontakt med en agent som kunne hjelpe.
— Jeg fortalte at dette var viktig og at det var til en rik slektning som skulle gifte seg, men hadde noen brannsår hun ville gjøre noe med. Han lyttet og sa at dette kunne han ordne mot et forskudd på 50 000 rupi, (3900 NOK), forteller Basu.
Personen hun møtte fikk også et bilde av kvinnen som skulle kjøpe hud, og en helseattest. «To dager senere ringte han og sa jeg kunne jeg få en hudprøve», skriver Basu i sin prisbelønte artikkel «How Nepali Women Are Forced To ‘Sell’ Their Skin To Make Rich Indians Beautiful». Artikkelen er publisert på nettstedet youthkiawaaz.com. Saken har senere mottatt Kurt Schork minnepris, (en pris som blir gitt for fremdragende internasjonal journalistikk). Prisen blir gitt til journalister for sin innsats for å fortelle saker fra Hva slags pris er det? Si noe om den, så jeg som leser skjønner sammenhengen.
Økende etterspørsel til den indiske og globale skjønnhets- og kosmetikkindustrien.
Skjønnhetsindustrien
I artikkelen forteller hun at etterspørselen etter hud er stor. I Mumbai og New Delhi kan 100 kvadrattommer lys hud bli solgt fra 50 000 (6 200 kr.) og oppover til 100 000 indiske rupi (12 400 kr.). Hun forteller også hvordan agenter ordner kvinner og hjelper med transport til den indiske grensen, der en nye kontakter dukker opp. Derfra blir kvinnene tatt videre til India. Der blir de dopet og huden skåret av og solgt videre til agenter og mindre laboratorier. Disse foredler og selger videre huden. Basu forteller om økende etterspørsel til den indiske og globale skjønnhets- og kosmetikkindustrien, og hvordan fattigdom er den bakenforliggende årsaken til denne groteske virksomheten.
Daglig leder Rakshya Ojha i organisasjonen ABC-Nepal, en av Strømmestiftelsens samarbeidspartnere i Nepal som arbeider med trafficking, forteller om et tilfelle der en jente som kom til mottakssenteret oppdaget at hud var stjålet fra kroppen hennes.
– Dette forekommer, men vi i vår organisasjon er ikke kjent med flere tilfeller enn dette ene, sier Ojha.
Strømmestiftelsen har i flere år arbeidet med ABC-Nepal. Gjennom ungdomsprogrammet Samvad-sjef i eget liv, jobber vi blant annet for å forebygge at menneskehandel skjer. Sammen med ABC-Nepal arbeider vi også med å rehabilitere jenter og unge kvinner som har klart å rømme fra bordellene i India.
Tekst: Egil Mongstad.