Maya drømte om fine klær, god mat og det gode livet. Men drømmene ble hennes mareritt.
Maya er 37 år gammel nå, men tårene renner når hun tar meg med inn i de vonde dagene hun gjennomlevde for mer enn 20 år siden.
– Vi var fattige. Mor jobbet hjemme, og far var dagarbeider. Foreldrene mine slet med å få pengene til å strekke til. En dag kom en slektning og sa han kunne hjelpe meg med jobb. Jeg tenkte det var en god idé. Ingen fikk vite om planene mine, og jeg ble ikke tvunget til å dra. Jeg gjorde det for å hjelpe foreldrene mine, forteller Maya.
Vi sitter på en takterrasse i en by i Nepal. Av hensyn til Mayas sikkerhet er navnet hennes fingert, og stedet vi møtes holdt hemmelig.
Tatt med til grensen
– Jeg ble tatt med til en av grensebyene mot India og plassert på et hotell. Slektningen min, som hadde spurt om jeg ville ha jobb, hadde solgt meg videre og reist. Det ble noen vonde dager, sier Maya og kjemper med tårene.
– Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ble voldtatt og seksuelt utnyttet disse dagene. Den ene fulgte etter den andre. Det var et helvete. Jeg var 17 år gammel. Det var fryktelig, sier hun og lar tårene trille. Vi få som sitter rundt og lytter har for lengst gitt opp å kjempe mot tårene.
Klarte å rømme
Dagene og nettene på hotellrommet ble et mareritt. Kunder kom og gikk. En natt klarte hun likevel å rømme. Hun kan ikke forklare hva som hadde skjedd. Men døren, som alltid var låst fra utsiden, var plutselig ulåst.
– Det reddet livet mitt. Hadde jeg ikke kommet meg ut, hadde jeg aldri overlevd, forteller kvinnen.
– Jeg blir så sint når jeg tenker på det som har skjedd. Den gang visste jeg ikke noe om menneskehandel. Jeg hadde drømmer, men alt ble ødelagt da jeg ble solgt.
På gata møtte hun en fra organisasjonen ABC-Nepal. De arbeider med rehabilitering av unge jenter som har vært utsatt for menneskehandel og prostitusjon.
– De reddet meg. Jeg fortalte dem hva jeg hadde opplevd, og om han som kjøpte meg. Han ble senere arrestert og fengslet, sier Maya.
– Det gjør vondt å snakke om dette. Men jeg vil fortelle slik at andre skal forstå hva som skjer, sier hun.
Avvist av familien
Hos ABC-Nepal fikk hun hjelp til å bearbeide opplevelsene. Etter hvert ville hun reise hjem for å møte familien. Men de ville ikke vite av henne og sa hun ikke lenger var en del av dem.
– Det er en helt vanlig reaksjon. Familier vil ikke kjennes ved døtrene sine som har blitt utsatt for det som Maya måtte gjennom. Det skjer selv om de er helt uskyldige, forteller direktør i ABC-Nepal, Rakshya Djha. Hun opplever gang på gang at jenter blir avvist når de forsøker å gjenoppta kontakten med familiene sine.
– Det var fryktelig vondt at de ikke ville vite av meg. Jeg kontaktet vennene mine i ABC-Nepal og sa at om de ikke hadde plass til meg så ville jeg ikke leve lenger. Da ville jeg gjøre det slutt, sier Maya.
– Jeg blir så sint når jeg tenker på det som har skjedd. Den gang visste jeg ikke noe om menneskehandel. Jeg hadde drømmer, men alt ble ødelagt da jeg ble solgt. Jeg hater dem som gjorde dette mot meg, sier Maya.
Nå strømmer tårene fritt.
Skal vi løse problemet med menneskehandel må vi kjempe mot barneekteskap og kastesystemet, og det som holder kvinner nede.
Skapte seg en ny tilværelse
Gjennom ABC-Nepal, som Strømmestiftelsen har samarbeidet med i flere år, har hun fått utdanning.
Mange år har gått siden overgrepene. Nå har hun jobb og familie. Den vonde historien deler hun bare med noen få hun kan stole på. Verken mann eller svigerfamilie kjenner til det som skjedde for over 20 år siden. For ikke så lenge siden ønsket familien kontakt. Men nå er det for sent. Maya har skapt seg en ny tilværelse, og vil ikke møte dem.
– Drømmen er at barna mine skal få god utdanning og gode jobber. Jeg tapte ungdommen og mulighetene jeg hadde. Det skal ikke barna mine oppleve, sier hun.
Fattigdom og menneskehandel henger sammen
– Maya var heldig som ikke endte opp på bordell. Da hadde hun mest sannsynlig ikke vært her, sier Rakshya Ojha.
Direktøren ved ABC-Nepal forteller om jenter som kommer til dem som har opplevd det verste. En som klarte å rømme fra et bordell, forteller at «eieren» sendte hunder etter henne. Da de fant henne, ble hun slått og mishandlet så voldsomt at de som gjorde det trodde hun var død og kvittet seg med henne. Men jenta overlevde. Noen fant henne og kontaktet politiet. Senere kom hun til ABC-Nepal. Djha forteller også om kvinner som er offer for hud-trafficking, der hud blir fjernet fra kroppen og solgt til et illegalt marked.
– Fattigdom gjør at mange blir offer for menneskehandel. Skal vi bekjempe det, må vi bekjempe fattigdom. Derfor er utdanning og jobb helt avgjørende. Kvinner og menn må ha like rettigheter og behandles likt. Alle må ha lik rett til skole og utdanning. Skal vi løse problemet med menneskehandel må vi kjempe mot barneekteskap og kastesystemet, og det som holder kvinner nede, sier Rakshya Ojha.
– Folk er fattige, og så lenge det er fattigdom vil alt dette skje. Da vil til og med en far selge sin datter, sier Maya, og ser tanketomt ut over takene. Hun lever fortsatt med smerten etter det som skjedde. Men nå har det gode i livet fått overtaket, og hun kan se fremover. Erfaringen må hun leve med – men det er en erfaring hun ønsker ingen andre skal oppleve.
Tekst og foto: Egil Mongstad.