Kronerulling
– Min motivasjon er å se at jenter som har vært her og som nå er gift, kan drive egen virksomhet, og klare seg. Når jeg ser suksessen deres, har jeg så lyst til å være med videre, forteller hun.
Det er ikke bare Nirmala som brenner for jobben. Hun forteller at flere av kollegaene, som Rakshya Ojha og Muna Upreti, flere ganger har gått sammen og spleiset for å få penger til å betale avgiften som trengs for at en jente skal få bo ved senteret så lenge som hun trenger det. Og noen ganger skjer ting som det som skjedde forrige morsdag. Da ringte flere av jentene og gratulerte Nirmala med morsdagen. Hun smiler, tar en liten pause og svelger unna en klump i halsen.
– Jeg føler meg jo som en mor for dem, sier hun.
Så lenge det finnes barn som blir kjøpt, solgt og misbrukt, kan vi ikke gi oss.
Påvirkere
Nirmala har jobbet her helt ABC Nepal startet. I begynnelsen ble hun så overveldet at hun stort sett bare gråt seg gjennom arbeidsdagen. Etter hvert kom styrken og erfaringen, og hun ble rådgiver og til slutt daglig leder.
Hun var med da de hentet 132 barn fra India, da de reddet 47 barn fra et sirkus i New Dehli. Hun var her da legene nektet å ta imot jenter som trengte gynekologer og indremedisinere. I dag kommer de samme legene tilbake for å jobbe frivillig. Hun var her da de følte de jobbet mot politiet. I dag samarbeider ABC Nepal med politi og myndigheter. De har påvirket politisk, sørget for at det å få pass ikke er en lettvint prosess, de samarbeider om kontroll av barn og jenter som er på vei inn i Midtøsten, de jobber med opplysning og informasjon til lokalsamfunn, familier og jentene selv. Nirmala er både tidsvitne og aktør i en av verdens vondeste historier.
Hjelperen
Hjemme har hun to sønner som så lite til henne i oppveksten, noe hun har dårlig samvittighet for. Nå er de voksne og stolte av henne. Det var de to små guttene hun så for seg den gangen hun var sikker på at alt var over. De hadde hentet to jenter fra et bordell. De hadde vært på ABC Nepal sitt senter og fått oppfølging. Nå skulle de gjenforene jentene med familien. Ingen andre turte å følge dem, for de bodde i et urolig område hvor militære og lokale var kjent for å opptre voldsomt. Da de kom til landsbyen, trodde alle det var Nirmala som hadde kidnappet dem. Stemningen ble amper. Folk fant steiner og flere ropte at hun skulle steines. Det tok to timer før jentene klarte å overbevise de voksne om at hun var hjelperen, ikke kidnapperen.
– Det endte med at folkene i landsbyen laget et voldsomt festmåltid for meg, men jeg klarte ikke å spise. De to timene hadde jeg vært sikker på at guttene mine skulle vokse opp uten meg. Jeg var så kvalm og utkjørt at jeg nesten ikke klarte å sitte oppreist, sier Nirmala.
Det nytter
– Det viktigste i denne saken er ikke meg. Det viktigste er barna og jentene. Vi har bevist at det nytter å jobbe for å endre holdninger, lovgivning og politikk. I tillegg møter vi hver dag barn og jenter som har blitt frarøvet trygghet, kontroll over egen kropp, familie, venner og framtid. Så lenge det finnes barn som blir kjøpt, solgt og misbrukt, kan vi ikke gi oss, sier Nirmala.