Utdanning stopper opp i fattige land

Pandemien har satt skolegang på vent for millioner av barn verden over. I Bangladesh har skolene vært stengt siden den brøt ut og utdanning kan bli en fjern drøm for mange.

Tekst og foto Egil Mongstad

I Bangladesh har skolene vært stengt siden pandemien begynte. 40 millioner barn opplevde at skolene stengte over natten og undervisningen ble flyttet til internett, radio og TV. Dette skjedde over hele verden og omfatter, ifølge FN, nærmere en halv milliard barn.

Forskjellene øker
– Situasjonen er svært alvorlig. Vi hadde sett frem til at skolene skulle åpne igjen. Men en ny smittebølge setter alt på vent. Da pandemien kom, startet myndighetene undervisning på internett, TV og radio. Men utfordringen er at svært få, om la rahul-behandlet-kopi g kun 25 prosent av familiene på landsbygda, har tilgang til internett, eller har radio og TV. Pandemien øker skillet mellom folk i Bangladesh, og det er dem som ikke har internett, eller radio og TV som blir taperne. De har mye å ta igjen når skolene åpner, sier Strømmestiftelsens seniorrådgiver i utdanning i Bangladesh, Rahul Kanti Barua (bildet til venstre).

Klasseskille
Han mener pandemien skaper klasseskille og legger en enorm økonomisk byrde på foreldre.
– Dhaka er så og si stengt. Gatene er folketomme. De som for eksempel kjørte sykkeldrosje her, har ikke arbeid lenger. Når inntektene er borte, er jeg redd mange også velger å ikke ta barna sine tilbake til skolen, sier Rahul.
Han mener mange foreldre ikke forstår hvor viktig utdanning er og tenker det er mer viktig at barna deltar i husarbeid eller jobber utenfor hjemmet. En studie viser at 45 prosent av dem som ikke følger undervisning i denne perioden heller ikke vil komme tilbake til skolen når pandemien er over.
– Det er alvorlig. Det som skjer nå fører til mer barnearbeid og flere barneekteskap, og det vil ramme jentene hardest. Mange foreldre ser på døtrene som en økonomisk byrde som de vil gifte bort. Da er de ikke deres ansvar lengersier Rahul.

Det som skjer nå fører til mer barnearbeid og flere barneekteskap
Rahul Kanti Barua

Informere og motivere
Han forteller at Strømmestiftelsen nå mobiliserer jenter som har vært med i livsmestringsprogrammet Sjef i eget liv - Shonglap, og håper å få dem med for å påvirke og inspirere foreldre til å sende barna tilbake til skolene.
– Jentene er blitt en viktig ressurs for oss i dette arbeidet, sier Rahul. Han mener en av de viktige jobbene nå vil være å arbeide med myndighetene, og sette i gang tiltak som kan tette kunnskapsgapet som nå utvikler seg.
– Skolene må åpnes og barna må tilbake på skolene. Vi må motivere lærerne og støtte skolene med utstyr, informasjon og mer kunnskap. Vi må fortsette med det vi kaller for barneklubber, der vi underviser vi barn utenom skoletid for å forberede barna på møtet med skolen. Det har vi også kunnet gjøre noen steder i denne perioden. For utdanning kan ikke stoppe opp. Skal vi bekjempe fattigdom er utdanning helt avgjørende. Den kampen må fortsette, sier Rahul.

Drømmen som ble knust

- Jeg har glemt bokstavene. Jeg husker ikke lenger hvordan det er å lese og skrive, sier 10 år gamle Nurina Akhter.

Tekst Doulatun Nesa Duly Tekst Md. Sufol Islam

Nurina bor i en landsby nord i Bangladesh. Skolen hennes har vært stengt i over ett år. Da pandemien kom, måtte hun og mange millioner andre barn holde seg hjemme. Drømmer, planer og håp ble knust. Da skolene ble stengt, la myndighetene opp til hjemmeundervisning på digitale medier, radio og TV. Men familien har verken TV, radio eller internett og for Nurina tok skolehverdagen en brå slutt. For hver dag som går blir utdanning og skolen hun var så glad en fjern drøm.

– Pappa er løsarbeider og får jobber fra dag til dag. Han har aldri gått på skole. Det har heller ikke mamma, sier tiåringen. Hun er tredje eldst av seks søsken og gikk i tredje klasse.
– Jeg liker skolen, men foreldrene mine bryr seg ikke. De er ikke interesserte. Siden vi ikke har radio eller TV kan jeg ikke følge fjernundervisning. Jeg har ingen ting å gjøre med skolen lenger. Jeg har glemt mye. Jeg husker ikke bokstavene eller hvordan jeg kan lese og skrive, sier hun.

Moren vil hun skal hjelpe henne med husarbeid.
– Men jeg vil ikke. Jeg vil tilbake til skolen og vennene mine. Jeg vil lære mer, sier hun.
Nurina og de to eldre brødrene hennes er de første i familien som har fått utdanning. Men ingen av dem er på skolen, og den eldste har begynt å arbeide.

Da pandemien kom, ble skolene stengt. Internett, radio og TV ble tatt i bruk. For Nurina og flere millioner andre barn i Bangladesh ble det starten på en vei bort fra skolen. Pandemien stoppet utdanningen hennes, og kanskje også være det som gjør at hun ikke får oppfylt drømmen om en utdanning.