Margaret Nansubuga er stolt innehaver av butikken som fører hjemmesydde kjoler og ferske tomater.

Dette er min jobb, sier Nansubuga Margaret og stråler. Fra en liten kiosk på et gatehjørne i utkanten av Kampala i Uganda, selger hun frukt og grønnsaker. Og her har hun også bygd opp en lønnsom skreddervirksomhet.
– Nå vil jeg utvide med flere varer og mer plass til å stille ut klærne, sier 20-åringen og kikker opp fra symaskinen. En kunde har bestilt en kjole, og langs veggene henger bukser og kjoler til barn og voksne, klare til å bli hentet.

Bonga
Siden hun åpnet den enkle kiosken på et gatehjørne i landsbyen (bildet under) for halvannet år siden, har omsettingen vært bra. Men koronapandemien gjør at hun selger mye mindre nå.
– Jeg kan ikke gi opp. Jeg må tro at det blir bedre, sier hun optimistisk. For to år siden ble hun med i livsmestringskurset «Sjef i eget liv» Bonga. Da de skulle lære et yrke, valgte hun skredderfaget. Hun ble også med i en spare- og lånegruppe. Da kurset var slutt, hadde hun sparepenger nok til å kjøpe varer og tøyer til butikken. Etter kurset fikk hun en symaskin fra vår samarbeidsorganisasjon som gjennomførte kurset, og foreldrene hjalp til med å bygge butikken.

– I Bonga lærte vi mye om oss selv, om hygiene, hvordan ta vare på barn, om helse og ernæring og mye annet nyttig. Vi lærte også mye om å drive en forretning. Det har virkelig gitt meg en ny sjanse, sier hun og stråler. Hun er tredje eldst av åtte søsken, og hun måtte slutte på skolen da hun skulle begynne i syvende klasse.

Alt ble verre
Familien kunne ikke lenger betale skolepenger for henne, siden yngre søsken skulle få skoleplass. Det ble mye alenetid, og da en mann lurte henne til å flytte sammen med ham, så hun på det som redningen. Nå skulle alt bli bra, tenkte hun. Men alt ble bare verre.
– Jeg trodde virkelig at han var glad i meg. Jeg skulle fortsette på skolen, og han skulle ordne alt, forteller hun. Men da hun ble gravid, stakk han.
– Det var som et slag mot meg og foreldrene mine. Og jeg skuffet dem nok, men de sviktet meg ikke, og nå hjelper de meg med den lille. Jeg er stolt over jobben min og det jeg har fått til. Nå tjener jeg penger og kan hjelpe foreldrene mine når de trenger det. Jeg blir glad når jeg tenker på hva jeg har fått til, og hva jeg fikk lære i Bonga og mulighetene det har gitt meg. Tenk at nå kan jeg forsørge gutten min selv. Og jeg skal nok passe på at han får en god utdanning, sier Margaret med et stort smil.

Tekst og foto  Barbra Nayiga Sebuyiira — Nakasozi, Uganda