Bør bistand handle om nødhjelp, skape utvikling, bekjempe fattigdom eller betale kostnader for flyktninger i Norge? Vi har spurt folk i Norge.

7 av 10 mener bistand bør handle om å bekjempe fattigdom, skape utvikling i utviklingsland eller gi nødhjelp etter katastrofer. Det går frem av en meningsmåling YouGov har utført  for Strømmestiftelsen.

Kun syv prosent mener bistand bør handle om å betale kostnader for flyktninger i Norge. 

I samme undersøkelse svarer halvparten at de tror det vil bli flere fattige i verden frem mot 2030, stikk i strid med FNs målsetting om å utrydde ekstrem fattigdom i løpet av denne perioden.

Kun syv prosent mener bistand bør handle om å betale kostnader for flyktninger i Norge. 

Du tar mest sannsynlig feil
Visste du at 40 prosent av verdens befolkning ble regnet som ekstremt fattige i 1980? Spør du folk hva de tror andelen er 40 år senere, svarer nesten alle at de tror den har økt.

Kun 7-8 prosent svarer riktig.

Kanskje er du blant disse få prosentene, men sannsynligheten er størst for at også du hadde svart feil.

Realiteten er at før pandemien var andelen ekstremt fattige gått ned til 10 prosent. Det er en enorm forbedring på ganske kort tid. Ikke minst viser det at kampen mot fattigdom nytter. Fra 1980 til 2020 ble global fattigdom redusert med 32 prosent. 

Folk flest forbinder bistand med nettopp å bekjempe fattigdom, skape utvikling og gi nødhjelp.

Bistand med hensikt
– Vi ser at det går an å bekjempe fattigdom. Meningsmålingen viser at folk flest forbinder bistand med nettopp å bekjempe fattigdom, skape utvikling og gi nødhjelp. Strømmestiftelsen er bekymret for legitimiteten til bistand, dersom midlene går til mange andre tiltak, sier Strømmestiftelsens generalsekretær Erik Lunde.

Han mener at flyktninger i Norge eller klimatiltak i utlandet må få midler over statsbudsjettet, men stiller spørsmål ved om dette skal finansieres over bistandsbudsjettet.

– Det vil være vanskelig å hevde at bistand virker etter hensikten dersom store deler av midlene går til norske kommuner og ikke til fattigdomsbekjempelse i sør.

– Hva skjer med oppslutningen og legitimiteten til bistand når midlene går til tiltak folk flest ikke forbinder med bistand? 

Lunde svarer ikke på eget spørsmål, men legger til:
– Det vil være vanskelig å hevde at bistand virker etter hensikten dersom store deler av midlene går til norske kommuner og ikke til fattigdomsbekjempelse i sør. 

Tekst: Sverre Steen