I dag har vi tatt en kaffeprat med de to ungdomspolitikerne Astrid Hoem (AUF) og Ola Svenneby (Unge Høyre). Hva tenker de om det som skjer i verden nå?

–  Bildet er dystert. Det som skjer nå, handler om hvilken retning verden vil utvikle seg. Mye har gått i riktig de siste tiårene, men nå skjer det et kraftig brudd med det, sier ungdomspolitiker og leder i Unge Høyre, Ola Svenneby.

Skal overta
Sammen med Astrid Hoem, leder i AUF, sitter vi på en kafé i Oslo og snakker om hvordan de som ungdomspolitikere ser på det som skjer i verden i dag.

Det er tross alt vi som er unge som skal leve lengst med følgene av det som skjer nå.  (Astrid Hoem, leder i AUF)

Pandemien har sendt millioner ut i ny fattigdom. Det er krig i Europa, en krig som fører til sult for millioner av mennesker og skaper en mer utrygg verden. Den globale oppvarmingen og klimaendringene forverrer bildet ytterligere. 
– Jeg tror mange unge er urolige for det som skjer nå. Det gjelder både gamle og unge, men det er tross alt vi som er unge som skal leve lengst med følgene, sier Astrid Hoem.

Bekymret
Det klirrer i kopper og tallerkener på Sentrum kafé, og samtalen glir lett mellom de to erfarne ungdomspolitikerne. 
– Med fare for at dette kan høres noe sutrende ut, mener jeg dessverre det kan være litt å bekymre seg for nå. Krig, klimaendringene og følgene av pandemi er store utfordringer, sier Svenneby.
– Og nettopp derfor blir politikk enda viktigere, skyter Hoem inn. Lederen i AUF håper det kan motivere folk til å kjempe for de endringene som må skje. Borgerrettsforkjemperne i USA klarte det, det kan vi og, mener Hoem. 

Det vi ser i dag er jo resultatet av villet politikk. Hva tenker dere om at det er denne virkeligheten dere skal overta? 

Ny politikk
– Vi har vært naive, for eksempel i møte med Russland, og vi har ikke helt sett hvordan Putin har begrenset frihet og endret politikk, sier Hoem. Svenneby mener politikere må tenke helt nytt om hva slags politikk som fungerer og klare å frigjøre seg fra gamle dogmer for å finne nye svar og retning på politikken. 
– Det er helt avgjørende nå. Det gjelder mitt eget parti og helt sikkert alle andre partier, sier Svenneby og får støtte fra Hoem, som mener det vil være sunt å gå litt i seg selv. 

– Vesten må være i Sahel, ikke bare av ideologiske grunner, men ikke minst av sikkerhetsgrunner. Et sterkt Kina eller Russland i Nord-Afrika er en opplagt sikkerhetstrussel mot Norge og Europa. (Ola Svenneby, Unge Høyre)

En sikkerhetstrussel
Begge er de sikre på at det fremover kommer til å bli store kutt i bevilgninger til bistand.
– Det skjer alt, og er en trussel. Kutt i bistand til Afrika kan gi plass til for eksempel Kina og Russland, som er klare til å fylle rommet etter oss, sier Hoem og får støtte av Unge Høyre lederen. 
– Vesten må være i Sahel, ikke bare av ideologiske grunner, men ikke minst av sikkerhetsgrunner. Et sterkt Kina eller Russland i Nord-Afrika er en opplagt sikkerhetstrussel mot Norge og Europa, sier Svenneby.

Flere steg tilbake
De mener begge vi ikke vil nå bærekraftsmål nummer en om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. 
– Det er jo mange bærekraftsmål, så det kan jo hende vi når noen, sier Hoem og smiler lett oppgitt. Vi hadde kommet så langt. Nå rykker vi flere skritt tilbake, sier hun og får støtte fra lederen i unge Høyre. 
– I bistand snakker vi mye om rettigheter, demokrati og strukturer. Men når tørke ødelegger avlinger i Sahel og folk sulter, er det kanskje viktigere å gjøre noe med klima og årsakene til klimaendringene, enn med rettigheter. Kan vi ikke hamle opp med klima, kan vi ikke vente at folk skal bo der de bor, sier Svenneby.  

– Vi hjelper ikke fattige land i Afrika fordi vi skal være snille. Vi gjør det fordi det er bra for Norge og fordi det er bra for Afrika. (Ola Svenneby, Unge Høyre)

Feministisk utenrikspolitikk
– Bistand er politikk, sier Hoem og vil ha en mer feministisk utenrikspolitikk med tydelige krav til likestilling og rettigheter for homofile. I hennes budsjett vil klimakampen også ha stor plass. 

Svenneby er ikke helt med på en feministisk utenrikspolitikk. Han vil ha en mer målrettet bistand, redusere antall mottakerland for norsk bistand, kanskje til fire-fem, og ha færre prosjekter. For han handler ikke bistand om hvor mye vi gir.  
– Vi hjelper ikke fattige land i Afrika fordi vi skal være snille. Vi gjør det fordi det er bra for Norge og fordi det er bra for Afrika, sier Svenneby. 

Utdanning avgjørende
De er begge enige i at utdanning er helt avgjørende for utvikling, og stiller seg helt uforstående til at regjeringen nå skal bruke 4 milliarder kroner fra bistandsbudsjettet til arbeid blant flyktninger i Norge. 
– Det er feil bruk av bistandspenger, sier begge, som samtidig åpner for å bruke bistandspenger i Europa, nettopp som en følge av krigen i Ukraina.

De er trygge på at norske organisasjoner fortsatt kommer til å ha en viktig rolle i norsk bistand og viser til at langsiktig bistand har best effekt gjennom organisasjonene. 

– Historien viser oss at selv da det så som mørkest ut, ble det tatt modige valg som tok oss videre. (Astrid Hoem, AUF)

Hoem mener at selv om verdensbildet ser dystert ut, er det likevel grunn til optimisme.
– Historien viser oss at selv da det så som mørkest ut, ble det tatt modige valg som tok oss videre, sier Hoem, og peker på beslutninger som ble tatt, for eksempel i etterkrigsårene, som har vært viktige for utviklingen av vårt land og verden. 

Tiden vår er over. Politikere er opptatte mennesker. Om noen timer skal revidert statsbudsjett legges frem. 

– Jeg ønsker en åpen og ærlig debatt om bistand, hva som fungerer og ikke fungerer, og at vi kan korrigere kursen etter det. I tiden vi lever i nå, synes jeg faktisk det er viktig å være litt avventende pessimistisk. Verden er fortsatt et urolig sted, sier Svenneby. 
 

Tekst og foto: Egil Mongstad