Live Fanavoll vil forandre verden. For det vi gjør i dag handler om hennes fremtid. Og våre barn og barnebarns.
Vi kan ikke holde på som vi gjør. Det er ikke bærekraftig. Vi må gjøre noe med det og finne nye svar og nye løsninger, og bruke løsninger som tar klimaendringer og miljøutfordringer på alvor. Forutsetningen er at det er politisk vilje, og at dette er noe folk vil være med på. For en ting er sikkert: Endringene skjer, kloden blir varmere, og det er vår fremtid vi snakker om, sier 29 åringen, som er leder i Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon, RE:ACT.
Påvirke
Siden nyttår har hun vært leder av RE:ACT, men ennå har det ikke vært mulig å møtes. Alle møter foregår på nett.
– Det er klart vi mister noe når vi ikke kan være sammen, men til tross for det så har vi klart oss bra. Vi har holdt på med noe hele tiden, blant annet kampanjen «RE:THINK» før jul i fjor, der vi rettet oppmerksomheten på sosial rettferdighet og bærekraft i alle produksjonsledd og bruk av unødvendig emballasje. Denne kampanjen fikk stor oppmerksomhet. Året før hadde vi kampanjen «Jeg vil vite». Der satt vi søkelys på om en vare er produsert av arbeidere som har en rettferdig lønn, og under anstendige forhold. Kampanjen førte blant annet til at nå skal hvem, hvor og hvordan for eksempel klærne våre blir laget være tydelig merket. Og denne våren retter vi søkelys på miljø, sier Fanavoll.
Med seg inn i jobben som leder i RE:ACT har hun en bachelorgrad i «Environmental science» (miljøvitenskap) fra University of East Anglia i Norwich, og en bachelorgrad fra Utviklingsstudiet ved universitetet i Agder.
Redde klimaet
Kombinasjonen av de to studiene henger godt sammen.
– Vi har kanskje ikke sett de to områdene i lys av hverandre slik vi burde, og kanskje ikke tatt klimaet helt alvorlig når vi har snakket om bistand og utvikling. Men jeg opplever at dette får mye større oppmerksomhet nå. Vi vet at klimaendringene skjer, og at de som har det ille får det enda verre. Det er de harde fakta. Derfor er politiske tiltak og økonomiske bevilgninger viktige, slik at en kan forebygge, iverksette og ta i bruk løsninger som alt er der for å redde klimaet, sier Fanavoll.
Vi vet at klima-endringene skjer, og at de som har det ille får det enda verre.
Live Fanavoll
Det finnes mange løsninger, for eksempel innen fornybar energi.
– Men vi må samarbeide og folk må være med på det. Det er vår fremtid, vi som er unge sin fremtid vi snakker om. Vi skal leve videre. Nå er vi helt ute av kurs, for det er ikke bærekraftig det vi holder på med, sier hun.
Endre verden
Organisasjonen hun er leder for har fem lokallag i Norge og et i Mbale i Uganda, og litt over 400 medlemmer. Hun vet godt at de skulle være mange flere, men pandemien setter noen begrensinger for hvordan en kan rekruttere medlemmer.
– Vi kan ikke dra på skolebesøk, og vi kan heller ikke ha informasjonsstands og delta på arrangement der vi kunne rekruttert medlemmer. Det er en utfordring, for vi trenger å bli flere, sier Fanavoll.
Hun har vært medlem i RE:ACT siden 2019.
– Vi skal være en pådriver for endring. Vårt mål er en bærekraftig og rettferdig verden, og vår oppgave er å informere og gi kunnskap, så vi kan ta andre, rettferdige og bærekraftige valg. Vi skal sette oss høye og realistiske mål. Vi skal skrive artikler, holde kampanjer og påvirke. I 2020 ble vi, og flere andre ungdomsorganisasjoner, invitert til å komme med innspill til klima- og miljøministeren om Klimaplanen 2030. Det var spennende. Og slik kan vi være med å påvirke politikk og endre verden, sier Fanavoll.
Glad i naturen
Hun elsker å strikke, bake, gå i fjellet og oppleve naturen, og hun vil fortsette å spille fiolin, et instrument hun har studert og spilt i flere år. Og når hun ikke leder RE:ACT, arbeider hun som miljøassistent i Porsgrunn i en bolig for fysisk og psykisk utviklingshemmede.
Men nå er det vårens kampanje om miljø som får oppmerksomheten. Hun håper kampanjen får oppmerksomhet og og at ungdom ser hvilken rolle RE:ACT har til å påvirke våre holdninger og endre politikk.
– For RE:ACT handler også og fremtiden vår, sier Live Fanavoll.
Tekst: Egil Mongstad
Foto: Fredrikke S. Standal