Han har vært sjef for store rederier, ordfører og styreleder i en rekke selskaper. Nå mønstrer han på i Strømmestiftelsen, klar til å ta sin vakt i kampen for de fattige. Denne gangen tar vi kaffekoppen med Arvid Grundekjøn.

Strømmestiftelsens nye styreleder kan skilte med en imponerende lang liste med styreverv. Og de er varierte, alt fra store norske og internasjonale virksomheter til nå også globale Strømmestiftelsen.

I 2009 ble han kåret til årets styreleder i Norge. Han har juridisk embetseksamen og utdanning fra Harvard Business School og Handelshøgskolen i Bergen.

–  Hvorfor interessen for bistand?
– Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre noe som er viktig utover det å jobbe for det daglige brød. Som ung var jeg opptatt av østblokk-
landene og i flere år var jeg kurer og reiste fast til det gamle Sovjetunionen, der jeg hadde kontakt med politisk opposisjonelle. Det var en spennende tid. Motivasjonen da var litt av den samme som det som nå  gjør at jeg tar noen år på styretaburetten i Strømmestiftelsen. Da handlet det om at mennesker kunne få politisk frihet – nå handler det også om å gi mennesker en sjanse til å leve et liv utenfor fattigdommens begrensinger, sier Arvid Grundekjøn.

Det er januar og utenfor blåser en frisk kald vestavind.
– Jeg ble utfordret av en venn til å ta en «vakt» for Strømmestiftelsen, og tok utforingen på alvor. Jeg kom med i styret i 2018, og da jeg fikk spørsmålet om å bli ny styreleder måtte jeg tenke meg godt om. Men nå er jeg her, klar til å ta min tørn, sier Grundekjøn.

Strømmestiftelsen er ikke et ukjent blad for sørlendingen.
– Jeg vokste jo opp her i byen og kjenner Strømmestiftelsen og pastor Olav Kristian Strømme og arbeidet. Men nå skal jeg bli kjent med stiftelsen på en annen måte, og det ser jeg frem til, sier han.

Plikt til å hjelpe
– Vi har et etisk og moralsk ansvar til å hjelpe. Derfor skal vi drive bistand, forteller Grundekjøn og er klar på oppdraget.
– Vi skal hjelpe mennesker til å hjelpe seg selv.   Strømmestiftelsen har et godt utgangspunkt for det gjennom måten vi arbeider. Utdanning og Speed School som vi driver i Vest-Afrika, er et godt eksempel på hvordan vi kan få barn tilbake i klasserommene. Jobbskaping og spare- og lånegrupper er et annet godt verktøy, som gir folk jobb og inntekt, sier den nye styrelederen.
Han mener måten vi arbeider med samfunnsbygging, utvikler strukturer som gjør at mennesker kan delta i sin egen, og sitt eget samfunns utvikling, er en svært viktig del av det vi gjør.
– Årsakene til fattigdom er sammensatte. Det er stor befolkningsvekst i verden, land med svake strukturer blir styrt av sterke og diktatoriske ledere, og demokratiske prosesser fungerer ikke. Vi som har store ressurser, må hjelpe dem som ikke har. Vi har en forpliktelse til det, sier Grundekjøn.
– Min oppgave er å være bindeleddet mellom styret og administrasjonen. Styret skal være en utviklingskraft og en kontrollstasjon for administrasjonen, sier Grundekjøn.

Mer kjent
Han mener det er tydelige fellestrekk mellom bistand og business. For det første er god planlegging og god organisering viktig. Så må det måles så vi kan finne ut om vi får resultatene vi ønsker. Så må vi kontrollere så vi kan se om vi er på rett vei. Dette er helt avgjørende for at vi kan nå våre mål, sier styrelederen og mener Strømmestiftelsen har gode rutiner for dette.
Men han mener Strømmestiftelsen har en jobb å gjøre med å bli mer kjent, både i Kristiansand og i resten av landet.
– Det er en svakhet at vi er så lite kjent. Det er et stort marked som spør etter oss og vi må være enda tydeligere og kommunisere bedre hva vi gjør og hvordan vi arbeider. Vi må vise at vi er et effektivt redskap i kampen mot fattigdom, sier Grundekjøn.

Stolt
Han har sett fattigdommen på nært hold flere steder i verden og han har vært med styret til Tanzania og sett arbeidet på nært hold.
– Det jeg så gjorde meg stolt. Så er det min og styrets oppgave å se utover det vi gjør nå, og for å se hva vi kan gjøre bedre, sier styrelederen.
Grundekjøn mener Strømmestiftelsens kristne verdigrunnlag er viktig.
– De kristne verdiene er selve DNA-et i stiftelsen. Det er i genene våre og det skal vi ha med oss, sier Grundekjøn og siterer et kjent bibelord; «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem».
– Jeg tror dette er en drivkraft og en motivasjon for mye av arbeidet som blir gjort. Denne kraften er det viktig å ta vare på, sier han.

Laksefiske
Når han ikke jobber med sitt eget investeringsselskap, er i styremøter og forbereder møter, er han ofte å finne på hytta i Randesund, i båten eller opptatt med fritidssyssel nummer én; laksefiske. Å stå ved elvebredden i Tanaelva og vente på storlaksen – den kan han leve lenge på.
Men nå ser han frem til å ta fatt på oppgavene som styreleder i Strømmestiftelsen, og snart skal han styre stiftelsen sammen med en helt ny generalsekretær ved bordet.
– Det blir også spennende, sier Grundekjøn.

Tekst og foto: Egil Mongstad