12 år gamle Mankala Thapa drømmer om å fly og om å sitte bak spakene i de store flyene
som lager hvite striper på den blå himmelen over henne.

NEPAL

Hun ligger ikke og drar seg om morgenen, den unge jenta med de store drømmene. Hver morgen er hun tidlig oppe og hjelper foreldrene med husarbeid og fjøsstell.
– Jeg rydder, mater kuene og geitene, koster gårdsplassen og av og til koker jeg te til frokosten, forteller Mankala med et forsiktig smil. 

Liker skolen
Hun går i syvende klasse. Fysikk, kjemi og matematikk er favorittfagene. Skoledagen begynner klokka halv ti. Det tar henne 15 minutter å gå fra huset ved elva nede i dalen og opp gjennom landsbyen til skolen.
– Jeg liker å være på skolen. Hjemme er det ikke tid til å leke. På skolen kan jeg hoppe tau og gjøre gøyale ting med vennene mine, sier Mankala. Etter skolen må hun arbeide, passe de to kuene og de fire geitene, og når kvelden kommer må hun gi dem fôr til natten.

Pilot
Og noen ganger, når hun kan, og det ikke er noe å gjøre – da kan hun ligge i gresset og se mot himmelen og følge flyene som farer der oppe. Da drømmer hun at det er hun som sitter bak spakene.
– Drømmen min er å bli pilot. Jeg vil fly – være fri og styre de store flyene. Jeg vet jeg kan får det til, det har jeg lært i Samvad-gruppen jeg er med i. Jeg må jobbe og studere godt for å klare det, men jeg vet det er mulig, sier hun.

Jeg vet det er mulig, det har jeg lært i Samvad-gruppen jeg er med i.
Mankala Thapa

Holdt nede
Hun vokser opp i et samfunn der diskriminering er vanlig. Jenter og kvinner blir diskriminert, og kasteløse blir holdt nede. Mange jenter bli giftet bort som barn; de får færrest år på skolen.
– Jeg er Cheetri, (en av de høyeste kastene, Red. anm.). Jeg har mange venner fra den laveste kasten, dalit. Jeg vil leke og ha besøk av dem. Men siden jeg er en høyere kaste får jeg ikke lov. Det gjør meg trist. Vi er jo alle like, sier hun.  

Klart vi kan
Livsmestringsprogrammet Samvad, som Mankala er med i, tar opp kampen mot dette. Gruppa har 27 medlemmer fra 10 – 15 år.
– Det er på grunn av Samvad at jeg kan snakke med deg, sier den kjappe 12-åringen. Hun har så mye hun vil fortelle: at hun føler seg mer trygg, at hun tør å snakke med voksne, at hun og klassen vil kjempe mot barneekteskap og medgift og fjerne kastesystemet.
– Vi snakker om kroppen vår og hva som skjer i puberteten og hvordan vi kan arbeide mot flerkoneri og vold i hjemmene. Før kunne vi ikke snakke om disse tingene, men Samvad har lært oss at vi kan det, sier hun.

Så er det kveld, og hun må ut og hente en av kuene som skal inn i fjøsen. Snart lukker natten seg over landsbyen og hjemmet til Mankala.
– I natt vil jeg drømme om at datteren min en dag styrer de store flyene som lager hvite striper etter seg på himmelen. Tenk om det kunne skje, sier Mina, mor til Mankala.

Så blåser hun ut lyset fra oljelampen.