Jasmina (12) fra Niger kjører den elektriske rullestolen med stø hånd mot døråpningen og ut av klasserommet. Så stopper plutselig stolen.

– Det er så fint å være her, sier Jasmina. Før satt jeg hjemme og så de andre barna når de gikk på skolen om morgenen. Jeg begynte å gråte når jeg tenkte på at jeg måtte være hjemme. Men nå er jeg som de andre. Jeg lærer, jeg leker sammen med dem og har venner som hjelper meg og kommer hjem til meg. Det er ingen som mobber meg fordi jeg sitter i rullestol. Skolen har gitt meg en sjanse jeg ikke hadde fått uten, sier 12-åringen. 

Før satt jeg hjemme og så de andre barna når de gikk på skolen om morgenen. Jeg begynte å gråte når jeg tenkte på at jeg måtte være hjemme.

Hjelpsomme venner
Jasmina er ferdig med timen. Skriving og fransk har stått på timeplanen. Nå er det storefri og matpause. Hun har en lammelse i beina som gjør henne avhengig av rullestol. Da er det ikke gøy når stolen plutselig stopper opp. 

Batteriet hadde stått på hele formiddagen, og nå er det tomt. Det var den aller første dagen hun brukte rullestolen, og hun hadde glemt å slå den av.

Men så, ganske fort, dukker en av klassekompisene opp og hjelper Jasmina ut i skolegården. Det er slik elevene er mot hverandre i klassen: Hjelpsomme og inkluderende. 

En ny sjanse til skolegang
– Jeg er så glad så glad for denne skolen, den kommer til å bety så mye for barnebarnet mitt. Vi har lett etter en plass der også hun kunne få skolegang, og så kom dette, sier bestemor Islamane Zeinabou, og tenker både på rullestolen, men ikke minst den muligheten Speed School gir Jasmina.

Jasmina er elev ved en av de syv hurtigskolene organisasjonen ONEN driver sammen med Strømmestiftelsen i Niamey i Niger. Skolen er med i TOFI (Together For Inclusion), et program for å inkludere barn med bevegelseshemming. Speed School er et tilbud til barn som ikke har begynt, eller av ulike grunner har sluttet, på skolen.

– Dersom jeg ikke hadde vært her, ville fremtiden min vært hjemme og et liv på gata som tigger.

– Det er ikke noe mer jeg ønsker for henne enn at hun skal få lære å lese, skrive og regne. Alt nå kan jeg se hva det betyr å komme hit. Hun har forandret seg. Nå leser hun litt, skriver og er blitt mye gladere. Drømmen min er at dette kan føre til at hun kan få et arbeid og klare seg selv, sier bestemor. 

Skole i stedet for tigging
– Dersom jeg ikke hadde vært her, ville fremtiden min vært hjemme og et liv på gata som tigger. Det er det verste som kunne skjedd meg. Jeg hadde aldri gjort det. Men det er mange som må det. Det er så trist, sier Jasmina. 

I dag må rullestolen trilles hjem og lades opp. Selv om batteriet gikk tomt denne dagen er de sikre på at de kommer til å få stor glede av rullestolen, som de har fått fra det nasjonale handikapforbundet. 

Men nå har de lært, og neste dag stiller Jasmina, med hjelp fra bestemoren, på skolen igjen med oppladet batteri og ny motivasjon. 
– Skole er gøy, sier 12-åringen. 

Tekst og foto: Egil Mongstad