Marna og Mia fra Motherhood-serien
Marna Haugen Burøe og Mia Charlotte Johnsen møter mødre i Nepal. Foto: Joakim Kleven.

Motherhood fra Aftenposten.no

Motherhood er produsert av Hacienda Film for Aftenposten i samarbeid med Strømmestiftelsen. Marna Haugen Burøe og Mia Charlotte Johnsen blogger om livet som småbarnsmødre i Norge. Serien viser hvordan det kan være å være mor i Nepal, og den gir et flott innblikk i et viktig område for Strømmestiftelsens arbeid.

I serien fra Aftenposten møter vi Marna Haugen Burøe, også kjent som bloggeren Komikerfrue. Sammen med Mia Charlotte Johsen reiser de to til Nepal for å få vite mer om hvilke valg mødre der står ovenfor. Mia Charlotte Johnsen driver bloggen miacharlotte. Hun ble mamma for første gang da hun var 16, og var som 20-åring mamma til tre. 

Motherhood gir et fint innblikk i områder hvor Strømmestiftelsen jobber mye med rettigheter, kamp mot kastesystemet, utdanning og verdighet gjennom livsmestringskurset Sjef i eget liv og Samvad.

Serien er produsert i 2017.


 

Episode 1:

 

Episode 2:

 

Episode 3:

 

Episode 4:

 

Episode 5:

Hva er kastesystemet?

Kastesystemet: En urgammel form for apartheid!

For 1700 år siden vandret en gruppe indiske hinduister nordover og mot det vi i dag kjenner som Nepal. Med seg hadde de hinduismen og et kastesystem som gikk ut på å skille mennesker i ulike lag og grupper og gjort ut fra hva de gjorde i samfunnet.

Dermed slo kaste rot i Nepal. Noen mennesker fikk større verdi enn andre, og andre fikk ingen rettigheter i det hele tatt og ble sett ned på som mindreverdige.

Les mer om Kastesystemet


 

Menneskehandel

Trodde du slaveriet var over?

Handel med mennesker er en mørk, brutal, voldelig og høyst kriminell virksomhet som frarøver mennesker frihet og tar liv. Kvinner, menn, gutter og jenter av alle raser, nasjoner og religioner blir solgt, kidnappet, stjålet og kjøpt daglig over hele verden.

Den internasjonale arbeidsgiverorganisasjonen ILO har anslått at 21 millioner mennesker (tall fra 2012) er slaver i dag. Men tallet kan være betydelig mye høyere, og noen anslår at så mange som nærmere 30 millioner er fanger i enorme internasjonale kriminelle nettverk og syndikater som utgjør dagens moderne slaveri. Det er anslått at 14,2 millioner arbeider i bedrifter og går på slavekontrakter, 4,5 millioner blir daglig utnyttet seksuelt og 2,2 millioner blir utnyttet i statlig slavearbeid.

Vi snakker altså om svært mange mennesker, kanskje seks ganger så mange som det bor i vårt eget land. Og det selges og handles for enorme summer i svarte penger. ILO anslår at bare slavearbeid alene har en fortjeneste på 150 milliarder dollar i året.

Kvinner, menn, gutter og jenter av alle raser, nasjoner og religioner blir solgt, kidnappet, stjålet og kjøpt daglig over hele verden.

Handel med mennesker er dessverre anslått for å være en av de rasket økende virksomhetene for kriminelle syndikat og grupper som opererer på tvers av landegrensene. Ingen land, eller ikke vårt eget, kan si at her forekommer det ikke slaveri.

Barneekteskap, barneprostitusjon, tigging, slag av spebarn, barnesoldater, husarbeid og hjemmehjelp, og salg av organer og hud er bare noen av de aktivitetene denne mørke handelen omfatter.

Hvorfor skjer dette?
Svarene på det er mange og de er sammensatte. Men først og fremst fordi det finnes kyniske menn og kvinner som ser en økonomisk fortjeneste i dette. Dessuten, fattigdom gjør at det er alltid noen som lar seg lure til å bli solgt.

Flyktninger, økonomisk, sosial og kjønnsbasert ulikhet og diskriminering er andre årsaker. Og borgerkrig, politisk uro og ustabilitet er også årsak til at dette er en «industri» som bare øker og øker.

I våre prosjekter i Asia og Afrika arbeider vi for at kvinner og barn skal få jobb og utdanning. Dette mener vi er den mest effektive og en av få, men helt avgjørende virkemidler for å forebygge og forhindre slaveri og trafficking.

Nei! slaveriet er dessverre ikke over! Derfor arbeider vi med utdanning og med spare- og lånegrupper i våre prosjekter, nettopp for at barn og kvinner skal ha alternative valg når fattigdommen utsetter foreldre og barn for umulig og umenneskelige valg.

Du kan hjelpe dem til å ta kvalifiserte valg, valg basert på kunnskap.


 

Kilder:

https://www.ilo.org/global/topics/forced-labour/policy-areas/statistics/lang--en/index.htm
https://en.wikipedia.org/wiki/Human_trafficking#India_Anti_Human_Trafficking_Portal

Hva er Samvad?

Sjef i eget liv - Samvad - er et ettårig livsmestringskurs  for ungdom i NEpal i alderen 13-19 år som har gått glipp av skolegang på grunn av fattigdom. Målet er å gjøre ungdommene stolte og selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter, helse, hygiene og muligheten til å tjene egne penger. Slik kan de unngå for tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting.

 Les mer om Sjef i eget liv - Samvad


 

Hva er Motherhood?

Motherhood er en filmserie produsert av Hacienda Film for Aftenposten i samarbeid med Strømmestiftelsen og de to influenserne, Marna Haugen og Mia Charlotte Johnsen.

I serien møter vi bloggeren Marna Haugen, tidligere kjent som "Komikerfrue". Sammen med Mia Charlotte Johsen reiser de to til Nepal for å få vite mer om hvilke valg mødre der står ovenfor. Marna har to sønner sammen med komiker Ørjan Burøe. 

Mia Charlotte Johnsen driver bloggen miacharlotte.no. Hun ble mamma for første gang da hun var 16, og var som 20-åring mamma til tre. I serien legger hun ut på sin første reise til et utviklingsland.

Se alle episodene


 

Hvorfor jobber vi mest med kvinner og jenter?

Kvinner blir diskriminert over hele verden, også fortsatt i vårt eget land. Det vil si at kvinner og jenter blir holdt utenfor, forskjellsbehandlet, og sett på som mindre viktige og mindre dyktige enn menn. Lønnsforskjeller i vårt eget land for samme jobb er jo et tydelig språk om denne forskjellen. Retten til ikke å bli diskriminert på grunn av kjønn er en menneskerett. Likevel skjer dette hver eneste dag verden over.

Hvorfor er det slik?
Strømmestiftelsens oppdrag er å utrydde fattigdom. Skal vi klare dette og arbeide for å klare å bekjempe fattigdom må vi arbeide for full likestilling. Alle tall og fakta viser at kvinner er overrepresenterte når det gjelder antall fattige. Derfor er likestilling mellom kjønn viktig i Strømmestiftelsen, og en sterkt medvirkende årsak til at mye av det vi gjør handler om å styrke jenter og kvinner stilling i samfunnet, peker på kvinner og jenters rettigheter og bidra til frigjøring.

Hvordan gjør vi det?
Først og fremst gjennom utdanning og tilgang til økonomisk vekst og utvikling og med å peke på kvinners rettigheter og likeverd i samfunnet.

Utdanning er et av Strømmestiftelsens satsningsområder. Vi mener det er nøkkelen til utvikling og helt avgjørende for vekst og personlig utvikling. Men dessverre er det fortsatt slik at jenter oftest havner utenfor klasserommet og blir sendt hjem når foreldre må velge om de skal sende en datter eller en sønn på skolen. Flere steder i verden blir jenter og kvinner sett på som mindre verdt, undertrykt og holdt nede.

I flere av våre prosjekter arbeider vi målrettet for at kvinner får lese- og skriveopplæring og at jenter får skolegang. Når kvinner lærer å lese og skrive, får de samtidig en trygghet og stolthet som gjør at de kan ta egne valg basert på kunnskap – og gjøre egne vurderinger basert på fakta.

Mor har en uvurderlig rolle å spille i et barns liv, i likhet med fars. Forskjellen har vært at mors stemme har vært mindre verdt. Slik skal det ikke være lenger. Derfor er Strømmestiftelsens oppmerksomhet rettet mor kvinners liv og hverdag ikke tilfeldig, men svært gjennomtenkt.

FNs bærekraftsmål nummer fem fremhever likestilling mellom kjønnene og handler om å oppnå likestilling og styrke jenters og kvinners stilling. Likestilling er en menneskerett og handler om at begge kjønn har de samme rettigheter i samfunnet og rett til å bestemme over eget liv. Våre livsmestringskurs Shonglap i Bangladesh, Samvad i Nepal og Bonga i Øst- Afrika handler om nettopp dette, å gjøre unge jenter til sjef i eget liv.

Vår satsing på kvinner og kvinnerettet bistand er målrettet, og handler ikke bare om å legge til rette for å styrke kvinners posisjon i samfunnet. Det handler i aller høyeste grad om en bistand som fører til samfunnsendringer som bedrer kvinners plass og stilling i samfunnet. Og når kvinners plass i samfunnet styrkes blir det skapt bedre samfunn for alle å leve i.

Kvinnerettet bistand handler altså om bygge opp omkring sosiale endringsprosesser som er helt grunnleggende og avgjørende for at endring skal forekomme. Dermed handler vårt arbeide med kvinner like mye om å arbeide med menn og med dem som er mot disse endringene. For bistand handler i stor grad også om å endre holdninger og å åpne for nye tanker.


 

Kilder:

http://forskning.no/kjonn-og-samfunn-likestilling/2012/03/fortsatt-ikke-likestilt