2019-sor-sudan-kaku-reida-hotell-arbeider-(3)

Hotellarbeideren i Juba

24-åringen fra Sør-Sudan har vokst opp i en flyktningeleir. Nå har hun fått seg jobb på et av de bedre hotellene i Juba.

– Livet mitt er totalt forandret, smiler 24 år gamle Kaku Reida fra det krigsherjede Sør-Sudan. 24-åringen er en av svært mange i Sør-Sudan som vokste opp i eksil. Hele barndommen og oppveksten hadde hun i en flyktningleir i Uganda. Nå har hun fått seg jobb på et av de bedre hotellene i Juba, takket være Strømmestiftelsen og livsmestringskurset Sjef i eget liv - som har fått navnet "Bonga" i Øst-Afrika.

Det er høyt tempo i vaskeriet. Fem ansatte jobber hele formiddagen med å vaske, tørke og stryke tøy. Kaku er en av dem. For få måneder siden gikk hun ut av Bonga-klassen hun begynte i for ett år siden. Nå har den unge kvinnen fått fast jobb og inntekt.

Vokste opp i flyktningleir

24-åringen er en av svært mange i Sør-Sudan som vokste opp i eksil. Hele barndommen og oppveksten hadde hun i en flyktningleir i Uganda. Der gikk hun på skole, lærte engelsk og fikk venner.

– Selv om vi opplevde det ganske trygt der, så var det likevel et vanskelig liv. Det var ikke der vi hørte til, og det var ofte problemer med både mat og legehjelp, sier 24-åringen.

Da Nord- og Sør-Sudan ble enige om en fredsavtale i 2005, ville foreldrene hjem. De hadde flyktet fra gården sin i Kajo Keji, en by ikke langt fra grensa til Uganda.

– Far ville tilbake dit. Han trodde på freden og en fremtid i hjemlandet vårt, sier Kaku.

Freden ble ikke slik verken hun eller foreldrene hadde håpet. Drømmen om et Sør-Sudan som skulle vokse og utvikle seg fredelig ble knust.

2019-sor-sudan-kaku-reida-hotell-arbeider-(4)
Kaku presser duker, sengetøy og klær.

Mistet gården – dro til Juba

Siden 2005 har Sør-Sudan vært konflktfullt. Det begynte i 2013, to år etter at landet ble en selvstendig nasjon. I 2016 ble igjen flere millioner sendt på flukt, både internt og til nabolandene. Over en million av dem har kommet til Uganda.

– Da borgerkrigen igjen blusset opp i 2016, ville ikke mor flykte. Men soldatene hadde tatt gården vår, så måtte dra av gårde, og kom til Juba. Far var død. Vi hadde ingen som kunne hjelpe oss i leiren eller bosettingen vi egentlig skulle dra til. Så vi ble værende her i Juba. Selv om det er vanskelig, så er det best å være her i Juba. Det er jo Sør-Sudan som er hjemlandet mitt, sier Kaku.

For ett år siden ble hun valgt til å være med i en Bonga-klasse som Strømmestiftelsen startet i nabolaget gjennom vår lokale samarbeidspartner, Woman Aid Vision.

– Jeg hørte om det i kirka, og heldigvis fikk jeg begynne. Det har vært et spennende år, og jeg har lært så mye, sier hun.

Les mer om livsmestringskurset Sjef i eget liv

Valgte hotellfag

I den praktiske delen av livsmestringskurset valgte Kaku hotellfag. ­Nå arbeider hun flere steder i hotellet, i vaskeriet, på kjøkkenet, som stuepike og i restauranten. Hun er den eneste en av tre hotellfag-jenter fra kullet som har fått fast jobb.

– Vi hadde lyst å ansette de to andre også, sier hotelldirektøren. Men de kunne ikke engelsk så godt at vi kunne ansette dem, forteller han.

For Kaku Reida har Bonga gitt nye muligheter. Hun tjener 10.000 pund (ca. 350 kroner) måneden. I tillegg får hun gratis lunsj. For henne og den fattige familien hennes betyr pengene mye. Likevel tjener hun ikke nok til at familien kanskje en gang i året kan ha et måltid med fisk eller kylling.

Fritiden bruker hun til å undervise barn og unge i nabolaget om helse, ernæring, hygiene, rettigheter og plikter alle har i samfunnet. Alt har hun lært i Bonga-klassen. Hun er også med i en dramagruppe, skriver sanger og drama, og fremfører skuespill om de ulike temaene de diskuterer i Bonga.

2019-sor-sudan-kaku-reida-hotell-arbeider-(5)
Kaku sammen med fire kolleger på hotellet i Juba.

Håper på videre studier

Kaku er den eldste av seks søsken, og den eneste av dem som har fullført barne- og ungdomsskole og tre år på videregående. Hun mangler bare ett år på videregående for å studere videre på universitetet.

Men jobben er hun glad for, og den betyr mye. Og for 24-åringen holder arbeidet liv i drømmen om å klare å komme inn på universitetet og studere medisin.

– Jeg skal i alle fall jobbe hardt. Så får vi se om jeg kan klare det, sier Kaku Reida.