2018 Nepal ECD
/

Trygg på skolen

Lillesøster Kasal er aldri langt unna storesøster Dhurga. Livet til de to søstrene blir aldri det samme igjen etter at de fant den mellomstesøsteren deres livløs og druknet i en brønn i landsbyen. Hjertevenn-faddere har gitt de to søstrene plass i barnehage og på skole. Her opplever de trygghet.

Dhurga skulle passe den mellomste søsteren sin. Men så skjedde det som aldri skulle skjedd – søsteren falt i brønnen og druknet.

Jeg treffer storesøster og lillesøster på en av våre førskoler i Nepal. Hele kroppsspråket, blikkene deres bærer preg av det de har opplevd. De er i trygghet, her blir de passet på av voksne. Det kommer til å ta tid, men barnehagepedagogene og lærerne jobber for at de to søstrene skal oppleve trygghet. 

Dhurga er så fattet og kontrollert, jeg kan nesten ikke tro at hun bare er 10 år. Lillesøster Kasal er aldri lenger unna enn at den tynne og sterke armen kan rekke henne. Klok av skade eller skadet av klokhet? Det er ikke godt å si. Dhurga er en flink pike som har gjort så godt hun kunne. Hun har tatt voksnes ansvar, gjort mer enn en jentunge kan klare. Passet på og ordnet opp. Og likevel holdt det ikke.

Passet på lillesøstrene

Pappa reiste langt for å få arbeid, han kom bare hjem til familien i Lumbini en gang i måneden. Mamma hadde to forskjellige jobber, og var borte fra soloppgang til solnedgang. Hjemme satt tre søstre. Noen ganger fikk Dhurga gå til førskolen. Der fikk hun treffe andre barn, være sammen med bestevenninna fra nabohuset og leke. På førskolen fikk hun lære nye ting, og hun kunne leke med venner uten at hun hadde småsøstre i hælene.

På førskolen var hun venninne og elev, når hun kom hjem, var hun en liten voksen. 10-åringen tok ansvar, viste omsorg, vasket og ryddet huset, tente opp ilden og kokte mat. Hun passet på at lillesøstrene ikke brant seg på bålet der hun kokte alle måltidene. Den mellomste søstera hjalp til. Sammen klarte de å få hverdagen til å gå rundt mens mamma var på jobb.

Slik sikrer vi skolegang for sårbare barn

2018-nepal-sisters-dhurga-kasal-2.
Lillesøster Kasal kravler

Den tunge dagen
Lillesøster Kasal kravler tett inntil storesøster når noen kommer inn i rommet der vi sitter. Hver gang vi gjør en brå bevegelse eller det skjer noe i rommet, griper hun fast i storesøstera.

– Noen ganger er hun veldig strevsom, og hun har gitt meg mange problemer. Men det gjør ikke noe. Jeg kunne aldri finne på å forlate henne. Jeg elsker henne jo, sier storesøster Dhurga. I dag som i går er det hun som passer på sin lillesøster, i fjor passet hun på to lillesøstre.

Det var heller ikke noe som var uvanlig den dagen da ulykka skjedde. Det var helt vanlig og hadde skjedd så mange ganger før at mellomste søster fikk leke med noen av vennene sine mens storesøster selv passet på treåringen, som var yngst. Nei, alt var som det hadde vært før. Ingenting var uvanlig med denne dagen heller, ikke før ulykka skjedde.

Livet blir aldri det samme igjen etter den ettermiddagen da hun så søstera bli dratt livløs opp fra brønnen. Heller ikke for minstejenta blir livet noen gang det samme igjen.

2018-nepal-sisters-dhurga-kasal-1.
Kasal sitter på fanget til en voksen med Dhurga sittende tett ved siden av.

Alltid sammen

– Vi har prøvd å la Dhurga begynne i første klasse sammen med de andre vennene sine. Hun hadde hatt så godt av å leke med jevnaldrende, gå på skolen og være sammen med vennene sine der. Men lillesøster har ikke klart å venne seg til at den ene søsteren døde da hun falt ned i brønnen. Hun klamrer seg til storesøster og er så redd for å bli forlatt. Og Dhurga er så ansvarsfull og beskyttende, og redd for å miste lillesøstera. Derfor er de to alltid sammen. Målet er jo at lillesøster en gang skal kunne være alene i barnehagen mens Dhurga går til et annet klasserom, sier førskolelæreren som sakte, men sikkert vinner lillesøsterens tillit.

Så setter vi oss i bilen for å dra videre. Vårt besøk er over. På gressplenen løper barn i klynger og leker. Alle barna har forlatt klasserommene. Ettermiddagslyset faller over barn som ler, synger og roper. Vi vinker et siste farvel. Så får vi sett to små skikkelser helt på den andre siden av skoleplassen. En storesøster som tålmodig lytter til den lille som forteller noe. Det er Dhurga og Kasal. Hånd i hånd.