Toppen på en tredelt drakt

I ei systue i Bangladesh, sitter ni unge kvinner og lærer å sy. Fattigdommen i området Babelakona, helt mot grensa til India, er stor, men det er stor etterspørsel etter skreddere.

Bangladesh, Babelakona

— Livet er ganske utfordrende her, sier Laboni Koch (23), en av dem som nå vil lære skredderkunsten.
— Jeg må også gjøre noe for å tjene litt til familien så vi kan få det bedre. For det er ikke alltid vi har penger. Mannen min er dagarbeider. Vi har to barn: ei jente som snart er fire år og en gutt som er ett og et halvt. Mannen min tjener ikke mye, bare 300 – 400 taka (30 – 40 kroner) om dagen. Som dagarbeider er han heller ikke sikker på at han har jobb neste dag, sier Laboni.

Yrkesutdanning
Yrkesskolen i Babelakona drives av CARITAS, Strømmestiftelsens samarbeidspartner. Skolen er mobil og flytter rundt til ulike landsbyer og distrikter nord i Bangladesh. Organisasjonen undersøker områder, kartlegger hvor det er behov, og ut fra det bestemmer hvor de skal etablere seg med skole.

Undervisningen tar seks måneder og ender opp i en fagprøve som er anerkjent av styresmaktene. I tillegg til yrkesutdanning får elevene opplæring i å lese og skrive. På skolen tar de også opp temaer som etikk, moral og entreprenørskap.
— Dette er et viktig program for distriktene og landsbyene, og ikke minst for dem som får denne utdanningen, sier programsjef i Caritas i Meymensing, Areng Dulen.

Gode jobbmuligheter
Sharifa Khatun er lærer i skredderfaget og har fulgt skolen fra sted til sted de siste 12 årene.
— Dette er et veldig viktig tilbud. Det er mye fattigdom her, og muligheten for å få jobb som syerske eller skredder er stor, sier Khatun.

Med målebånd rundt halsen og konsentrerte blikk jobber jentene med dagens oppgave. De skal sy toppen til en tredelt drakt, et helt vanlig hverdagsplagg for kvinner i Bangladesh. Syv av jentene i gruppa er gift og har familie. Mens mødrene er på skolen, er barna i førskolen.

(Saken fortsetter under bildet)

Storfamilie
— Jeg bor ikke så langt unna, men det er et stykke å gå likevel. På jordstykket vårt dyrker vi ris og grønnsaker, men mye av det vi dyrker blir ødelagt og spist av ville elefanter. Det vi berger, og det vi ikke bruker til oss selv, selger jeg. Slik kan jeg bidra litt. Vi bor i en storfamilie. Mannen min har 10 søsken. Fire av dem er gift. Vi er mange, og det kan være krevende, for fattigdommen er stor, sier Laboni Koch.

Etter det seks måneder lange kurset har de jobb i vente, enten på fabrikker rundt i landet, i en systue, eller for seg selv

Laboni bøyer hodet mot nålen i symaskinen. Hun henter frem undertråden og trer overtråden gjennom nåløyet på den kinesiske Butterfly-symaskinen som ligner mye på en gammel Singer-symaskin. Læreren dukker opp og gir noen gode råd, og fra et annet sted i rommet nynner noen jenter i takt med den syngende lyden fra en symaskin som durer i vei. Etter det seks måneder lange kurset har de jobb i vente, enten på fabrikker rundt i landet, i en systue, eller for seg selv.

— Jeg ønsker å jobbe for meg selv. Har jeg oppdrag, kan jeg tjene 300 – 400 taka (30 – 40 kroner) om dagen. For en kjole kan jeg ta 200 taka pluss stoff, eller kanskje litt mer. Syr jeg en tredelt drakt kan jeg tjene 150 – 200 taka. Jeg bruker to timer på å klippe og sy en slik drakt. Noen ganger må jeg kjøpe stoff til dem som bestiller. De har kanskje ikke penger der og da. Da legger jeg ut, og de betaler når de kan, sier Laboni.

— Jeg vil ta forsiktige skritt. Men drømmen er en symaskin.
Laboni (23)

Drømmen
Hun er glad for utdanningen og muligheten kurset gir henne. I seks måneder, fem timer om dagen, seks dager i uka, skal hun følge undervisningen. Nå er hun halvveis og ser frem til å få sitt diplom utpå høsten. Med seg får hun 5000 taka (500 kroner) hun skal bruke til oppstart.

— Jeg vil ta forsiktige skritt. Men drømmen er en symaskin. En Singer maskin vil koste 800 kroner – mens en billigere kinesisk Butterfly-symaskin koster 500. Jeg vet ikke hva jeg kan få til, men jeg vet hva jeg drømmer om, sier Laboni Koch, før hun trør symaskinen i gang, sender nålen gjennom det lette stoffet og begynner å sy sammen toppen på en tredelt drakt.

Tekst og foto: Egil Mongstad

Bangladesh, Babelakona

Relaterte artikler

Tok grep - firedoblet inntekten

Fra dagarbeider til sjef i eget liv

Ut av fattigdom med nål og tråd

Mitt hjem: Trosser regn og fattigdom