Grunnleggende behov
— Først og fremst var det viktig å sikre at dem som hadde mistet alt fikk dekket helt grunnleggende behov, som for eksempel vann både til husbruk og jordbruk. Vi finansierte graving og rensing av brønner. I områder med lite nedbør støttet vi prosjekter for å samle opp vann i store vanntanker. Vi hjalp også familier med økonomisk planlegging og utvikling av ulike virksomheter, forteller Fernando.
Verksted, frisørsalonger, fotostudio, investere i kaneltrær for å lage kanel, frukthager, og produksjon av murstein var noe av det selskapets penger ble investert i.
Endre holdninger
— Vi hadde da et tett samarbeid med Strømmestiftelsens øvrige virksomhet. For eksempel jobbet vi mye med å bevisstgjøre folk på hvor mye skade alkohol og røyk gjør og hvor mye penger det koster, og at pengene går utover barnas utdanning og andre nødvendige ting de trenger, sier Roshini.
Bekjempe fattigdom
Det var stor interesse og etterspørsel etter mikrofinanslån.
— Mange så de fattige som en interessant målgruppe, og flere banker var bare opptatt av å tjene penger. De ødela mye for mikrofinansen. Hos oss hadde vi en sosial profil. Vår jobb var å hjelpe fattige ut fra fattigdom, enten gjennom å hjelpe med å etablere noe som kunne skape inntekt, eller et lån.
Melkebøndene
Neste år er det slutt for SMCGL på Sri Lanka. Men fortsatt er det penger igjen.
— Vi har fått en søknad fra et selskap som vil investere i melkeproduksjon og bidra til at 50 melkebønder kan produsere mer melk, noe det er et skrikende behov etter på øya. De har også planer om å produsere biogjødsel på de samme gårdene. Det er et attraktivt bi-produkt fra gårdsdriften. Vi ønsker å bruke noe av pengene vi har igjen til dette. Så får melkeprodusentene de de trenger, og for oss vil dette være en fantastisk måte å avslutte vårt arbeid med å bekjempe fattigdom gjennom mikrofinans på Sri Lanka, sier Roshini Fernando.
Tekst og foto: Egil Mongstad