Glad for at onkel testamenterte

2021 Testamentary Gifts
Dag Viges onkel Reidar testamenterte til Strømmestiftelsen.


– Det er en fin ting å tenke på at andre kan forvalte pengene og verdiene våre etter at livet vårt her er slutt, sier Dag Vige.

Tekst og foto Egil Mongstad

Siden hans onkel Reidar døde i februar, har han og familien ryddet dødsboet etter ham.

– Reidar var en god onkel. Det var alltid trivelig å være sammen med ham og tante Martha. De hadde ingen livsarvinger, og det overrasket meg ikke da jeg ble kjent med at de hadde skrevet testament, og at de ville testamentere eiendom og verdier til organisasjoner de hadde gitt til og trodde på. En av dem var Strømmestiftelsen. Det gleder meg virkelig at de på denne måten, også etter sin død, er med og tar samfunnsansvar. Det forteller meg at de var gode mennesker som stod for gode verdier. Jeg er oppriktig stolt over det, sier Dag Vige.

Betyr mye
Han mener det er viktig å snakke om testament og hvordan pengene våre kan virke videre når en selv ikke lever lenger.
– Det er fint når organisasjoner kan arve penger og verdier etter oss. En arv kan bety så mye for den organisasjonen, kirken eller tiltaket som arver. Det gir midler og økonomi til et viktig arbeid som testator har brydd seg om, sier Vige.

Fortsette å dele
Han er glad for at vi lever i et samfunn med lange og gode tradisjoner for å gi og dele.
– Det er en god vane som må innarbeides i våre liv, både mentalt og praktisk. Å testamentere viser at vi tar ansvar og at vi vil fortsette å dele også etter at vi er borte. Det å gi har også en verdi i seg selv, både for den som får, men også for den som gir. For meg handler ikke dette om almisse, men om å dele av den rikdommen mange i vårt land er velsignet med. Mesteren selv utfordrer oss radikalt til å gi til den som er fattig, sier han.

Vige mener det må bli større åpenhet for det å snakke om testament.
– Det kan være vanskelig. Men folk må venne seg til tanken, snakke om det og glede seg over at det er mulig å testamentere. Slik kan en fortsatt være med å støtte det arbeidet en har vært opptatt av og gitt til mens en levde. Jeg er stolt over at onkel Reidar og tante Martha valgte å gjøre nettopp det, sier Dag Vige.

Vi lyser fred over deres minne (red).