Fra soverom til klasserom
En dag fikk hun spørsmål fra en nabo om hun kunne undervise barna i området siden skolene var stengt. Uken etter hadde Rosette gjort soverommet sitt om til klasserom, og barna ble flere for hver uke som gikk.

Hverdagen begynte å se lysere ut, før alt ble mørkt igjen.

Stort arbeidspress, et dårlig ekteskap og økonomiske bekymringer fikk henne til å skrive et selvmordsbrev til barna sine. Hun tok to pakker med malariatabletter og en stor dose med antibiotika. Så ble alt svart.

En time senere fant sønnen sin livløse mor i soverommet og ringte etter hjelp. 

– Det er tungt å stå alene om alt, og mannen min har aldri støttet meg. Jeg orket ikke mer, sier Rosette når Strømmestiftelsen møter henne hjemme hos seg selv noen uker etter hendelsen. 

Nå har hun startet med undervisningen igjen og går til psykolog for å snakke om det som er vanskelig. 

– Koronaen har tatt fra meg alt, men nå prøver jeg å se fremover. Jeg vil videre, sier hun og smiler til barna som sitter på gulvet foran henne.

Nå har hun rundt 50 elever som hun hver dag underviser fra hjemmet sitt. Koronakrisen har gjort livet hardt, men den har også åpnet for nye muligheter. 

– Jeg er takknemlig for å leve, og jeg vil kjempe for å gjøre noe godt ut av denne situasjonen. Med litt støtte kan jeg komme nærmere drømmen om å drive min egen privatskole, sier Rosette.

Økt fattigdom
Mens land som Norge har et veletablert sikkerhetsnett, er det bare et fåtall i Uganda som får sosial støtte. Det finnes sosiale sikkerhetsnett som helseforsikringer, pensjonsfondet NSSF, og statlig pensjonsordning, men dekningen er lav og utformingen av systemet er utilstrekkelig, ifølge flere kilder, deriblant en rapport fra Verdensbanken. 

Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange som har mistet jobben som følge av krisen, men at koronaen har ført til kraftig økning av fattigdom er godt dokumentert.

Tekst og foto: Sofi Lundin, Uganda