2019-returkraft-skolepult-plastsoppel.
Administrerende direktør i Returkraft, Odd Terje Døvik og Strømmestiftelsen generalsekretær Kristine Storesletten Sødal på pulten som skal lages av resirkulert plast i Mali. Foto: Strømmestiftelsen

Fra plastsøppel til skolepulter

Et nytt prosjekt i Mali skal bidra til mindre søppel, skape jobber til unge og skape solide skolepulter av resirkulert plast.

- Vi kan ikke bekjempe fattigdom uten å gjøre noe med klimautfordringene. Vi har jobbet i Mali med utdanning og jobbskaping i mange år, og ser en stor mulighet til å skape noe positivt ut av det økende avfallsproblemet, sier Kristine Storesletten Sødal, generalsekretær i Strømmestiftelsen.

Strømmestiftelsens samarbeidspartner Returkraft har engasjert seg i prosjektet og bistår med rutiner og systemer for innsamling og håndtering av plast. Norsk Gjenvinning, Norges største bransjeaktør, har også blitt med på laget og skal bidra med sin kompetanse.

– Mens Strømmestiftelsen sitter på mye kunnskap om og erfaring fra Mali, har Returkraft og Norsk Gjenvinning høy kompetanse på avfall og gjenvinning, sier Sødal.

Hva er problemet i Mali?

- Mali ligger i Sahel-beltet i Vest-Afrika og er blant verdens 10 fattigste land. Minst 2/3 av befolkningen lever i ekstrem fattigdom.

- Landet er avhengig av internasjonal bistand, som dekker 1/3 av statsbudsjettet.

- De siste årene har økt uro i landet, med stadig kamper og økt konflikt mellom regjeringsstyrker og ekstremistiske grupper, gjort situasjonen enda vanskeligere, og mange mennesker er drevet på flukt.

- Befolkningsvekst, urban vekst og teknologiske endringer - samt livsstilsendringer - har hatt enorm effekt på avfallsproduksjon i landet, særlig i urbane områder.

- Årlig produseres det rundt 645.000 tonn husholdningsavfall i hovedstaden Bamako, og det finnes ingen formell kildesortering.

- ILO har identifisert 432 uformelle søppelfyllinger i Bamako. Av disse viser Strømmestiftelsens studier at 11 er svært store – noen av dem på størrelsen med store leilighetsblokker. Eksemplet illustrerer en kjent utfordring over store deler av Afrika Sør for Sahara.

- Avfallshåndtering er desentralisert i Mali, og administreres av lokale myndigheter med begrensede ressurser og kapasitet til planlegging og monitorering. I Bamako har hver av de 6 bydelene (communes) egne planer og regler for avfallshåndtering.

- Søppelplukkerne har dårlig utstyr, arbeidsforholdene er utfordrende. Søppel dumpes direkte i en av de uformelle søppelfyllingene.

- Myndighetene i Bamako er klar over de store utfordringene og ser at noe må gjøres. Men mangel på ressurser og store behov på andre områder for et svært fattig land, samt en vanskelig sikkerhetssituasjon, gjør det utfordrende å ta tak i problemene.

Hvordan fungerer prosjektet?

Programmet etableres i områder med behov for arbeidsplasser og bedre avfallshåndtering, i tett samarbeid med lokale myndigheter og andre aktører. Slik foregår det:

1. Ungdom får opplæring i resirkulering av plast og hvordan drive et kooperativ

2. Ungdom danner et kooperativ, får startpakke med utstyr og startkapital til å sette i gang produksjonen

3. Kvinner i Strømmestiftelsens spare- og lånegrupper får opplæring og utstyr til å samle inn plast

4. Plast leveres til kooperativet, med fast betaling per kilo plast

5. Plast gjenvinnes og foredles

6. Produkter lages – målet er 4000 skolepulter i året

7. Skolepultene selges til Strømmestiftelsens Speed Schools

Hvorfor er avfall et globalt problem?

- Mellom én tredjedel og 40% av dagens avfall globalt dumpes på søppeldynger eller brennes på åpne plasser, og utgjør en stor trussel for verdens befolkning, melder Verdensbanken.

- Her er det store kontraster: I Afrika Sør for Sahara blir kun 44% av all søppel samlet inn, mot minst 90% i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika.

- Befolkningsvekst og økonomisk vekst fører til mer søppel og mer kompleksitet i strømmen av avfall. Et paradoks – ettersom mer enn 50% av innsamlet søppel i lavinntektsland havner på ukontrollerte søppelfyllinger.

- Verdensbanken anslår også at dersom man ikke tar grep, vil årlig produksjon av søppel globalt øke med 70 prosent de neste 10 årene - fra 2.01 mrd. tonn i dag til 3.40 mrd. tonn i 2030.

- Det er særlig Afrika Sør for Sahara som bidrar til mengden avfall og til økt antall åpne søppelfyllinger. Som følge av økt urbanisering og befolkningsvekst vil denne utfordringen øke raskere i denne regionen. Mangel på oversikt og statistikk, bl.a. ved at nøyaktig mengde avfall er vanskelig å identifisere, gjør det også utfordrende å imøtekomme problemet.

- I områder med dårlige systemer for avfallshåndtering, hvor mye søppel havner på ukontrollerte søppelfyllinger eller brennes i åpent landskap, er også miljø- og helseskader en stor utfordring. For eksempel bidrar brenning av plast til frigjøring av giftige gasser og drivhusgasser i atmosfæren.

- Mange av verdens søppelplukkere, særlig kvinner, jobber i uformell sektor under dårlige og farlige arbeidsforhold.

- Kvinner utgjør flertallet av arbeidskraft innen avfallssektoren, og er ofte dårligere betalt. Det er sterkt behov for å inkludere likestillingsperspektivet i denne sektoren (ILO).

Vinn-vinn-situasjon

I Bamako, hovedstaden i Mali, er det i dag 11 store søppelfyllinger. Mangel på ressurser, infrastruktur og kompetanse gjør det umulig å imøtekomme det økende volumet av avfall. Langs elva Niger, som renner gjennom byen, flyter det av plastsøppel – og store mengder søppel som renner nedover og ut i havet.

Det er dermed rikelig med plastavfall å ta av for å produsere skolepulter, hvor målet er 4000 pulter per år. Det vil ta unna 120 tonn plastavfall 20 hektar skog som ellers ville blitt brukt til produksjon av skolepulter, gi deltidsjobb til 100 kvinner som samler inn og leverer plasten, samt 20 faste jobber til dem som håndterer den og støper den om. Skolepultene skal blant annet selges til Strømmestiftelsens Speed Schools i Mali, Burkina Faso og Niger – hurtigskoler for barn og unge som ikke har fått tilgang til utdanning.

For Returkraft handler også prosjektet om å bygge kultur internt:

– Det er veldig meningsfylt å få bruke av våre menneskelige og tekniske ressurser til å bistå andre som ikke har de samme ressursene. På denne måten setter vi også vår virksomhet inn i en større sammenheng. Vi ønsker å ha et engasjement som går litt lenger enn til vår egen skorstein, sier Odd Terje Døvik, administrerende direktør i Returkraft.

Pilotprosjektet er i gang

Første steg i prosjektet er et senter for resirkulering av plast i byen San i Mali, hvor rundt 15 ungdom har fått opplæring og utstyr og har startet i såkalte «kooperativer». Kvinner fra Strømmestiftelsens spare- og lånegrupper har bidratt gjennom innsamling av plast og tjener penger på dette. Kooperativet produserte 70 skolepulter av plast i løpet av høsten 2020.

Organisasjonen Ingeniører Uten Grenser har bistått med fem ingeniører som har utviklet miljøvennlige produksjonsmetoder, slik at arbeidet de gjør blir best mulig for alle parter. Neste steg blir å utvide pilotprosjektet til hovedstaden Bamako.

Se video om avfallproblematikken og prosjektet, produsert av NRK Skole i samarbeid med Strømmestiftelsen: