2018-bangladesh-popi-hajong-bilingual-preschool-2

Vårt eget skriftspråk!

Med store, forventningsfulle øyne ser de sju barna i førskolen på læreren. De smiler, klapper og ler høyt når hun forteller. Så blir de stille igjen.

Barna lytter, tenker og følger interessert med når læreren leser videre. På veggene henger det fargerike tegninger og en plakat som viser dem de nye bokstavene de må 2018-bangladesh-popi-hajong-vowel-chart-6lære. Det er bokstavene til det nye alfabetet de nylig har fått.

Tidligere har Hajong-folket og barna deres kun lært om sin egen kultur via muntlige tradisjoner. Men de har aldri hatt sitt eget alfabet og skriftspråk. Nå har de fått det. 

– Dette har blitt en helt ny verden for oss. Barna vokser opp og lærer nå for første gang å skrive og lese på sitt eget morsmål, sier førskolelæreren, Susharna Hajong.

Aditya kom ut av skallet.

Sangleker, rim og regler

2018-bangladesh-popi-hajong-bilingual-preschool (1800x1088)

«Vi er hajong!» roper de sju barna høyt og bryter ut i store smil mens de siterer et dikt. Diktet er skrevet av en lokal poet og handler om skolen og om hvor godt det er å være her.

"Vi er urbefolkning, vi er hajong, men vi er også bengalske", synger barna.

Alfabet og førskolepensum

Siden 2015 har organisasjonen SIL (en internasjonal organisasjon som arbeider for å ta vare på lokale språk og dialekter), sammen en lokal arbeidsgruppe og støtte fra Strømmestiftelsen, arbeidet med å utvikle et alfabet for hajong-folket i Bangladesh.

Språk er makt.

Alfabetet har utgangspunkt i det bengalske alfabetet, men små endringer er gjort for å tilpasse skriftspråket til fonetikken i det muntlige språket. Det er også utviklet pensum, materiell, undervisningsopplegg og lærerveiledning. 

Viktig for identiteten

– At de får undervisning og har et alfabet på sitt eget morsmål, er viktig for identiteten og kulturen vår, sier Susharna Hajong. I fem måneder har hun vært lærer her og undervist barna i landsbyen.

Tidligere foregikk undervisningen kun på bengali. Men nå får barna undervisningen det første året i førskolen på sitt eget morsmål. De lærer både sitt nye alfabet og å lese og skrive med de nye bokstavene. Det andre året lærer de bengali og matte.

Etter to år er de dermed godt forberedt til å begynne i første klasse i den offentlige skolen, der all undervisning foregår på bengali.

Stor kulturell betydning

– Om 20 – 25 år ville språket vårt vært glemt og med det også mye av vår identitet.  Dette prosjektet er så viktig for fremtiden vår, og det vil redde språket vårt, sier Sumon Roy Hajong, en av kulturlederne i landsbyen.

2018-bangladesh-popi-hajong-bilingual-preschool-5

Alfabetet har utgangspunkt i det bengalske alfabetet, men små endringer er gjort for å tilpasse skriftspråket til fonetikken i det muntlige språket.

2018-bangladesh-popi-hajong-bilingual-preschool-3

På gulvet ligger det store bøker og hefter med fargerike bilder som barna blar interessert i. Ei lita jente kikker konsentrert på heftene.

  • Hajong er en minoritetsgruppe og tilhører urbefolkningen i Bangladesh.  
  • De lever hovedsakelig i områdene nord for hovedstaden Dhaka, og spesielt rundt Netrokona og Mymensing, nord-øst i Bangladesh.
  • Om lag 15 000 mennesker snakker Hajong i Bangladesh, men totalt regner en med at det finnes rundt en halv million Hajong, de fleste i India.

I den offentlige skolen får alle barna undervisning på bangla, et språk som ikke er deres. Hajong-barna klarer derfor ikke følge med i undervisningen og lærer ikke å lese. Mange mister derfor motivasjonen og slutter på skolen.