Hushjelp
— Vi hadde en ku og forsøkte å bygge opp en gård her. Derfor måtte mannen min være hjemme. Jeg reiste bort for å tjene penger og jobbet blant annet som hushjelp hos en familie. Andre ganger jobbet jeg med innhøsting eller med å plante ris. Jeg var borte to – tre uker om gangen. Inntekten kunne variere fra 15 til 20 kroner om dagen. Det var hardt arbeid, og det var veldig vanskelig å reise fra barna mine.
Slik levde vi i tre – fire år til vi hadde spart nok til at vi kunne begynne å bygge opp gården. Vi hadde fire mål jord. Vi dyrket bønner, tomater, chili og rødbeter. Etter hvert kjøpte vi mer jord. Nå har vi 20 mål. På halvparten dyrker vi ris. Nå har vi 15 kuer og bruker resten av jorden på gras og beite til kuene og til å dyrke grønnsaker.
Nå er det vår tur
— Jeg blir så lei meg når jeg hører hvor vanskelig hun har hatt det. Noe har jeg hørt før, men mye er nytt for meg, sier datteren Menuka, og sender et kjærlig smil til sin mor. Et lite steinkast unna holder faren og broren på med å bygge hus.
— Nå er det vår tur til å hjelpe. Nå skal vi ta vare på henne og gi henne det hun trenger. Da vi var små, bar hun og pappa oss til skolen for det var så langt å gå. Nå skal jeg og min bror og søster hjelpe foreldrene våre, sier datteren.
—Jeg har aldri lånt uten at jeg visste at vi kunne klare å betale tilbake. Når andre har lånt til klær og andre ting, har jeg lånt til noe jeg visste kunne gi avkastning.
Pathmini (46)
Min drøm
— Jeg var ikke en modig kvinne. Jeg var redd og forsiktig. Men jeg har forandret meg og fått tro på seg selv, sier Pathmini.
Hun ble med da Caritas startet opp en Community Based Organisation (CBO) (landsby-organisasjon) her. Hun begynte å spare og etter hvert ta opp lån. Det første lånet var på 10 000 rupi – det gikk til å kjøpe frø til grønnsaker og til butikken. Etter det har hun lånt fire ganger. Det siste lånet var 80 000 rupi (ca.2300 nok).
— Jeg har aldri lånt uten at jeg visste at vi kunne klare å betale tilbake. Når andre har lånt til klær og andre ting, har jeg lånt til noe jeg visste kunne gi avkastning. Vi har investert i kuer og okser, lånt til butikken vår, kjøpt en traktor og motorsykler, og nå bygger vi på huset. Vi har solgt over 40 okser for å betale for huset vi bygger på nå. Dette har vært min drøm. Jeg koser meg over at naboene kan se at det faktisk skjer, sier hun stolt.
— Det er ingen grunn til at noen skal være fattige. Med hardt arbeid kan alle klare det. Det har jeg vist. Jeg har klart noe. Og, sier Pathmini, med et stort smil: — Før hadde jeg ikke penger til å kjøpe gull, slik de andre kvinnene her kunne. Men nå kan jeg – og nå har jeg vist at også jeg fikk det til, sier hun og ser stolt på sin datter.
En bil kjører ned fra hovedveien og stopper foran den lille butikken. En ny kunde kommer ut. Det er den fjerde på den korte tiden vi har vært der. Det gir håp i den lille butikken langs veien til Mannar.
Tekst og foto: Egil Mongstad