Kaffekoppen: - Vi krever klimarettferdighet!

kaffekopp_1000x975

Vi har snakket med direktør i organisasjonen Kirdarc, Gobinda Bahadur Shahi, som forteller at Nepal må betale en stor pris for vestens forbruk av fossilt brensel.

2019-nepal-climate-kirdarc-sst-30945--photo_egil_mongstad_jpg
– Den globale oppvarmingen forandrer landet vårt, og sender mange mennesker ut i fattigdom, sier Direktør i Kirdarc, Gobinda Bahadur Shahi.

- Vi krever klimarettferdighet! Vi lider på grunn av klimaendringene, og vi skal ta vår del av ansvaret for å rette opp dette. Men det er dere som har skapt dette. Vårt bidrag til den globale oppvarmingen er ikke mye. Men vi betaler en høy pris for det som dere har stelt i stand for oss, sier direktør Gobinda Bahadur Shahi i organisasjonen Kirdarc, og peker på vestens enorme overforbruk av fossilt brensel og forbruk av verdens ressurser.

Fjellene blir store. Kirdarc er en av Strømmestiftelsens samarbeidsorganisasjoner i Nepal, og i desember sist år var direktøren på FNs klimakonferanse i Madrid for å snakke om hvordan den globale oppvarmingen påvirker landet hans. For følgene av klimaendringene er lett synlige i det vesle fjellandet mellom Kina og India.

– Snøen smelter, og fjellene blir sorte. Det kommer flommer vi aldri har sett før. For snart to år siden ble landet vårt for aller første gang truffet av en tornado som drepte mer enn 20 personer og ødela for nærmere en million dollar. Og i fjor sommer ble hovedstaden vår, Kathmandu, rammet av en kraftig flom vi ikke har sett maken til, sier Shahi.

Sint på gudene. Han er oppriktig bekymret for utviklingen og spesielt for landbruket som er sårbart, men svært viktig i forhold til nasjonal matsikkerhet.

– Når det blir mindre snø i fjellene og grunnvannet synker, betyr det mindre og dårligere avlinger, også i lavlandet som er avhengig av vann fra fjellene. Vi ser  en forørkning av fjellene våre. Sorter vi før kunne dyrke i høylandet er det ikke lenger mulig å dyrke. Epletrærne som skal blomstre i mars – april, blomster i januar. Vi får kraftige vinder vi aldri har sett før, og opplever styrtregn, flommer, jordras og oversvømmelser som gjør at store landområder forsvinner i elvene og folk må flytte fra steder de har bodd i generasjoner. Mange flytter til lavlandet mot grensa til India. I fjellene møter jeg mennesker som ikke forstår hva som skjer og tror gudene er sinte på dem når naturen endrer og oppfører seg på denne måten, sier Bahadur Shahi. Han er bekymret for utviklingen.

– Gjennom de siste årene har det også skjedd en merkbar temperaturøkning fra 35 – 40 grader for 25 – 30 år siden, til 45 – 50 grader i dag. Folk er ikke vant til det og dør på grunn av varmen, sier han.

Vårt bidrag til den globale oppvarmingen er ikke mye. Men vi betaler en høy pris for det som dere har stelt i stand for oss.
Gobinda Bahadur Shahi

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nepal er et land med høye fjell dekket av snø og is. Nå smelter isen og snøen blir borte.

Kritisk. – Den globale oppvarmingen forandrer landet vårt og sender mennesker ut i fattigdom. Dette er de dramatiske følgene for oss. Vi skal ta ansvar og arbeide både politisk og på annen måte mot klimaendringene. Men det er ikke våre utslipp som har gjort dette. Nepal har aldri produsert mye til de globale klimautslippene, sier Gobinda Bahadur Shahi. Han er kritisk til at USA og Kina ikke tar større ansvar, spesielt til USA som også har trukket seg fra Paris-avtalen og han er skuffet over at store land ikke er pådrivere og leder an i klimakamwpen.

Klimavennlig utvikling. Samtidig vil Nepal være en del av den globale veksten. Myndighetene arbeider for å få flere turister til landet og bygger nå ut to flyplasser for å ta imot internasjonale flyruter. Og økt turisme trenger nye veier og bedre kommunikasjon.

– Landet vårt trenger økonomisk vekst. Men vi trenger en vekst som er klimavennlig og bærekraftig. Vi må investere mer i vannkraft, bygge et effektivt jernbanenett og legge til rette for el-biler, sier direktøren i Kirdarc. Han er fornøyd med at flere i Nepal nå ser hvor viktig det er å ta vare på gammel skog, og plante ny der skogen er tatt ut.

– Det betyr mindre jorderosjon og færre ras. De siste årene har den totale mengden av skogareal i Nepal økt fra 38 til 45 prosent av det totale landarealet, sier Shahi.

Tar ansvar. Som leder i en av våre samarbeidsorganisasjoner mener han livsmestringskurset Samvad kan spille en viktig rolle i kampen mot klimaendringene.

– De som er med i Samvad er unge, og de vil ha forandring. De tenker nytt. De utfordrer, tar ansvar og starter kampanjer for kortreist mat og bruk av lokale produkter. De handler, og deres stemmer vil være en viktige i kampen mot den globale oppvarmingen og for å bevare et godt klima for kloden og for oss alle, sier klimaaktivist og direktør i Kirdarc, Gobinda Bahadur Shahi.

Tekst og foto: Egil Mongstad, Kathmandu, Nepal