Gå til innhold Gå til navigasjon

Vårt eget skriftspråk!

Vårt eget skriftspråk!
Det er spennende å bli kjent med de nye bokstavene.

Med store, forventningsfulle øyne ser de sju barna i førskolen på læreren. De smiler, klapper og ler høyt når hun forteller. Så blir de stille igjen. Barna lytter, tenker og følger interessert med når læreren leser videre. På veggene henger det fargerike tegninger og en plakat som viser dem de nye bokstavene de må lære. Det er bokstavene til det nye alfabetet de nylig har fått.

– Dette har blitt en helt ny verden for oss. Vi har aldri før hatt vårt eget alfabet. Barna vokser opp og lærer nå for første gang å skrive og lese på sitt eget morsmål, hajong, sier førskolelæreren, Susharna Hajong.

bangladesh-popi-education_hajong-(3)Tidligere har Hajong-folket og barna her kun lært om sin egen kultur via muntlige tradisjoner. Men de har aldri hatt sitt eget alfabet og skriftspråk. Inntil nå.

Hajong er en minoritetsgruppe og tilhører urbefolkningen i Bangladesh. De lever hovedsakelig i områdene nord for hovedstaden Dhaka, og spesielt rundt Netrokona og Mymensing, nord-øst i Bangladesh. I den offentlige skolen får alle barna undervisning på bangla, et språk som ikke er deres. Hajong-barna klarer derfor ikke følge med i undervisningen, lærer ikke å lese, og mange mister motivasjonen og slutter på skolen.

Alfabet og førskolepensum
Men nå skjer det en forandring. Siden 2015 har organisasjonen SIL (en internasjonal organisasjon som arbeider for å ta vare på lokale språk og dialekter red.anm.), sammen en lokal arbeidsgruppe og med støtte fra Strømmestiftelsen, arbeidet med å utvikle et alfabet for hajong-folket i Bangladesh. Alfabetet har utgangspunkt i det bengalske alfabetet, men små endringer er gjort for å tilpasse skriftspråket til fonetikken i det muntlige språket.

Man har også arbeidet parallelt med å utvikle pensum, materiell, undervisningsopplegg og lærerveiledning for det nye skriftspråket. 15 lærere har gått på kurs og underviser nå i hajong. Undervisningsopplegget er beregnet for barn i førskolen.

Sangleker, rim og regler

bangladesh-popi-education_hajong-(4)

«Vi er hajong!» roper de sju barna høyt og bryter ut i store smil mens de siterer et dikt. Diktet er skrevet av en lokal poet og handler om skolen og om hvor godt det er å være her.

 

«…vi er urbefolkning, men vi er og bengalske…», fortsetter de, og smiler enda mer.

I Bangladesh er det om lag 15 000 mennesker som snakker Hajong, men de finnes også i Vest-Bengal i India. Totalt regner en med at det finnes rundt en halv million Hajong, de fleste i India. I Bangladesh finner man flesteparten i områdene nord for Dhaka og nord-øst i Bangladesh, i distriktene Mymensingh og Netrokona.  Tradisjonelt har Hajongfolket drevet svi-jordbruk, men nå dyrker de mest stedfaste vekster som ris og bomull. Hajong er hinduer, og animisme er fortsatt alminnelig og utbredt blant folkegruppen.

Kilde: Wikipedia

Viktig for identiteten

– At de får undervisning og har et alfabet på sitt eget morsmål, er viktig for identiteten og kulturen vår, sier Susharna Hajong. I fem måneder har hun vært lærer her og undervist barna i landsbyen.

– Tidligere foregikk undervisningen kun på bengali. Men nå får barna undervisningen det første året i førskolen på sitt eget morsmål. De lærer både sitt nye alfabet og de lærer å lese og skrive med de nye bokstavene. Det andre året lærer de bengali og matte. Etter to år her er de godt forberedt til å begynne i første klasse i den offentlige skolen, der all undervisning foregår på bengali, sier Susharna.

bangladesh-popi-education_hajong-(2)Mer motiverte barn
På gulvet ligger det store bøker og hefter med fargerike bilder som barna blar interessert i. Lipika Hassan er mor til et av barna og leder i landsbyens selvhjelpsgruppe.

– Når barna våre kan lære det helt grunnleggende på sitt eget morsmål blir det mye lettere for dem når de skal begynne i første klasse. Vi merker allerede at de lærer mer. De er mer tilfreds og mer interesserte og konsentrerte. Det er mye lettere for dem å begynne på barneskolen nå, sier Lipika.

Hun forteller at barn før var utrygge, de klarte ikke følge med i undervisningen som var på bengali. De gjorde det dårligst på prøver, og det var ofte deres barn som sluttet skolen.

– Slik er det ikke nå lenger, sier hun.

Stor kulturell betydning
Siden 2017 og frem til nå har 150 barn vært gjennom det nye undervisningsopplegget, som er tatt i bruk i over 20 førskoler i hajong-landsbyer. Det er Strømmestiftelsens som har stått for finansieringen av prosjektet i samarbeid med SIL, og Strømmestiftelsens lokale samarbeids-organisasjonen POPI, som har gjort det praktiske.

– Kulturelt har dette en enorm betydning. Om 20 – 25 år ville språket vårt vært glemt og med det også mye av vår identitet. Våre sanger, dikt og fortellinger om vår kultur og historie ville vært borte. Siden vi ikke hadde vårt eget alfabet, er ingen ting skrevet ned, så vi hadde ingen skriftlig dokumentasjon på vårt eget språk. Men nå har vi fått det. Dette er så viktig for fremtiden vår, og det vil redde språket vårt, sier Sumon Roy Hajong, en av kulturlederne i landsbyen.

Egil Mongstad

 

Tekst og foto: Strømmestiftelsen/Egil Mongstad

Hva betyr det for folk å ha sitt eget skriftspråk?

Språk er makt

- Kampen for et eget språk kan være en kamp på liv og død, skriver generalsekretær Tina Sødal i denne artikkelen på den internasjonale morsmålsdagen 21. februar.

Aditya kommer ut av skallet

Fem år gamle Aditya var ekstremt sjenert, og lekte ikke sammen med andre barn på sin alder. Men det var før han begynte på førskole og fikk undervisning på sitt eget språk.