Elever fra Uganda viser frem solcellelampene de har fått
En lykkelig barneflokk. Dette er skoleelever fra ulike skoler i Uganda som nå til, tross for stengte skoler, kan følge undervisning på solcelleradioer.

2020 - året da mye ble annerledes

Vi har spurt våre tre regiondirektører hvordan covid-19-viruset har påvirket arbeidet.

– Alt ble annerledes. På få timer stoppet Mali opp, så fulgte Burkina Faso og til sist Niger, sier regiondirektør for Vest-Afrika Rokiatou Dembele i Mali.

– Det ble en helt ny situasjon. Vi kunne ikke reise og besøke arbeidet. Etter hvert kom det rapporter fra våre partnere som fortalte om barn som sultet, om barn som flyktet hjemmefra og om mer barnearbeid. Skolene stengte. Programmet Speed School stoppet opp, og barna ble hjemme. Bare de eldste som gikk på yrkesopplæring fikk fortsette på skolen. Det samme kunne kvinnene i spare- og lånegruppene. Og hva med sikkerheten til våre ansatte, våre partnere og våre mottakere ute i prosjektene. Usikkerheten ble en stressfaktor, sier Dembele.  

Oloo Patrick Wajero, Strømmestiftelsens regiondirektør i Øst-Afrika.
Pandemien vil ta flere barn ut av skolen, sier regiondirektør for Øst-Afrika, Patrick Wajero.

Solcelleradio
Også i Øst-Afrika ble skoler og førskoler stengt. Livsmestringskurset Bonga for tenåringsjenter stoppet nesten helt opp. Selv om det ble satt i gang hjemmeundervisning på internett og gjennom radio og TV, nådde det ikke ut til de fattigste og mest sårbare som ikke har internett eller radio og TV. Da skolene ble stengt rammet det disse barna aller mest og vi måtte gjøre noe, sier regiondirektør i Øst-Afrika, Patrick Wajero. 

De tok i bruk solcelleradioer til fjernundervisning og hadde nettundervisning for å utdanne og etterutdanne lærere.  

Flere barneekteskap
Fortsatt er skolene stengt og han er urolig for hvor mange som ikke vil komme tilbake til skolen og til Bonga-klassene. Han mener det kan bli nødvendig å ha kampanjer for å få barna tilbake. 

– Da pandemien kom hadde mange foreldre ikke annet valg enn å sette barna i arbeid dersom familien skulle klare å unngå sult og ny fattigdom. Pandemien vil gjøre at forskjellene mellom rik og fattig blir større, kriminaliteten vil øke og det blir mer utrygghet. Vi ser at antall barneekteskap øker dramatisk og at flere unge jenter blir gravide. Det blir mer barnearbeid. Overgrep mot barn og kvinner øker, og det blir mer fysisk og psykisk vold. Når en skolejente blir gravid, er det vanskelig å få henne tilbake til skolen. For et barn som har fått smaken på lommepenger, kan det bli vanskelig å komme tilbake til klasserommene, sier Patrick Wajero. 

Dharsini Croos, Strømmestiftelsens regiondirektør i Asia
Jeg er urolig for at pandemien vil skape større avstand mellom rik og fattig, sier regiondirektør for Asia, Dharshini Croos .

Radio Samvad
Også i Asia stengte pandemien ned samfunnet. Nesten over natta hadde mange mistet inntektene. Behovet for hjelp ble akutt.  

– Siden vi ikke er en nødhjelpsorganisasjon var det begrenset hva vi kunne bidra med i starten. Vi måtte og tenke sikkerhet. Vi hadde daglige møter på nett med våre samarbeidspartnere som igjen hadde kontakt med mottakerne ute i prosjektene. I Nepal utarbeidet vi et radiotilbud, startet vi Radio Samvad og hadde faste sendinger der vi informerte om pandemien. Vi hadde og undervisning om tematikk knyttet til livsmestringskurset Samvad. Vi hjalp myndighetene med å sette opp karantensesenter for å forhindre spredning av viruset. Etter hvert begynte vi også å holde kurs, undervisning og Samvad-møter på nett, forteller regiondirektør for Asia, Dharshini Croos.  

Rokiatou Dembele, Strømmestiftelsens regiondirektør i Vest-Afrika
Nå er alle hurtigskolene i full aktivitet igjen, regiondirektør Rokiatou Dembele i Vest-Afrika

Avstand øker
I Vest-Afrika ble og radio og TV brukt til å informere. Vi snakket om håndvask, avstand og munnbind og informerte om pandemien.  

– Vi måtte tenke nytt, og valgte gradvis å åpne Speed School-sentrene igjen. Barna kom tilbake og ble delt inn i mindre grupper og kom til skolen til ulike tidspunkt gjennom dagen. Alle sentrene fikk såpe og vann og alle elever og lærere må bruke munnbind. Slik kunne vi fortsette. Nå er alle hurtigskolene tilbake i full aktivitet, sier Rokiatou. 

– Jeg er redd for at pandemien vil skape større avstand mellom rik og fattig. Mange kommer ikke til å få den utdanningen de skal ha. Når skolene begynner igjen vil flere ligge etter dem som har hatt midler og penger til alternativ utdanning. Det bekymrer meg. Selv om vi har brukt radio og myndighetene også har tatt i bruk TV til å undervise, er det mange i de aller fattigste områdende som ikke har tilgang disse ressursene. De får mye å ta igjen. Radio-Samvadd er et forsøk på å møte denne utforingen, og ble en suksess, sier Dharshini Croos i Colombo. 

Men forskjellene og fattigdommen øker. Den positive utviklingen vi har sett de siste 10-årene blir satt mange år tilbake og vi vil få flere fattige.

Flere fattige
I Øst-Afrika er utfordringene de samme. I Sør-Sudan har skolene nærmest stoppet helt opp. Der var det vanskelig fra før. Denne situasjonen gjør det ikke bedre, sier regiondirektør Patrick Wajero.  

Men forskjellene og fattigdommen øker. Den positive utviklingen vi har sett de siste 10-årene blir satt mange år tilbake og vi vil få flere fattige. Det er alvorlig, sier de tre regiondirektørene.   

I Vest-Afrika er det nå matmangel og sult i enkelt områder, og mer barnearbeid. Mange barn begynner å arbeide i gullgruvene som, i tillegg til å utnytte barna, er farlige dødsfeller for dem.  

– Når inntektene blir borte, må en gjøre noe annet for å få mat på bordet, for eksempel dyrke sjøl. Nå er det mange i livsmestringskursene i Øst-Afrika og Asia som lærer hvordan de kan dyrke mat og kompostere husholdningsavfall til god og næringsrik jord. På tettsteder og i landsbyene er det mange unge jenter som nå dyrker grønnsaker i kasser og krukker på tak og terrasser. Et kosthold med mer grønsaker gjør at færre blir syke. Vi har for eksempel ikke hatt mange tilfeller av kolera den siste tiden, sier regiondirektøren i Øst-Afrika.

Jenter fra Nepal sitter i ring rundt en radio og hører på Radio Damvad.
Da krisen kom og folk ikke kunne møtes, ble radiosendinger tatt i bruk i Nepal. Her fire jenter fra en Samvad-gruppe som hører på et av programmene som ble sendt over Radio-Samva

Hjelper hverandre 
På Sri Lanka viser en undersøkelse at pandemien har ført til at 88 prosent av dem vi jobber med har mistet inntektene sine. 96 prosent sier at situasjonen er belastende psykisk, og mer enn 50 prosent sier de har problem med å få nok mat til barna sine.  

– For svært mange er den økonomiske belastningen stor. Mange kommer til å bruke sparepengene sine. Når de kan starte opp igjen er faren stor for at de har tapt mye, at sparepengene er borte og de må starte helt på nytt. Og uten forsikring er alt tapt. Derfor er det gledelig når vi ser at grupper er solidariske og går sammen for å hjelpe hverandre, når kriser som dette skjer, sier Dharshini Croos.  

Gutt på Speed School i Burkina Faso under koronapandemien.
I Vest-Afrika er Speed Schools i gang og elevene er tilbake på skolene. Her fra en skole i Burkina Faso

Midt i krisen er det gledelig å oppleve at grupper er solidariske og går sammen for å hjelpe hverandre, når kriser som dette skjer. Dharshini Croos.

– Det er nå vi ser styrken i den strukturen vi har. Å arbeide med lokale organisasjoner betyr at vi er ute i landsbyene hele tiden. På denne måten har direkte kontakt med mottakerne ute i landsbyene og kan handle og reagere raskt når ting som dette skjer. Nå ser vi og verdien av å bygge opp sterke lokale organisasjoner og vår erfaring er at pandemien har styrket samarbeidet mellom den lokale organisasjonen og lokale myndigheter, sier regiondirektøren i Asia.   

Helt i starten av pandemien var aktiviteten i Strømmestiftelsen 17 prosent av full virksomhet. Nå begynner det å skje mer og mer i prosjektene og vi ligger nå på tilnærmet full drift igjen. Flere steder er en tilbake til full aktivitet. Men fortsatt legger pandemien et slør av usikkerhet rundt fremtiden.