Mange lærere i verden har ekstremt krevende hverdager, enten de jobber i klimautsatte områder eller i land preget av krig og konflikt. De møter barn og unge med traumatiske opplevelser eller som så vidt har fått begynt på skolen fordi familien egentlig ikke har råd til å sende dem dit. Altfor mange lærere har dårlig lønn, lite sikkerhet og manglende oppfølging. Hver måned, hver uke, eller kanskje hver dag, vet de ikke hvor mange som kommer på skolen eller om skolen kan holde åpen. Likevel står de på – så lenge de klarer.
Jeg snakker om verdens tøffeste lærere. Lærerne som fortjener heltestatus. Og de trengs mer enn noen gang: Faktisk trenger vi minst 69 millioner lærere innen 2030. 48.6 millioner av disse må erstatte lærere som kommer til å slutte. Noen som følge av pensjon, men mange fordi det blir for krevende. På Verdens lærerdag 5. oktober vil vi feire de mange superheltene rundt om i verden, som står på for elevene sine til tross for store utfordringer – enten det er i områder med krig og konflikt, krevende klima, i flyktningleirer eller langt ute på landsbygda.
Bak feiringen ligger en stor utfordring som vi må ta på alvor. For det er ikke uten grunn at UNESCO snakker om en «global lærekrise» i skolen. Mangel på kvalifiserte lærere er en av de største utfordringene for å nå FNs bærekraftsmål 4 om kvalitetsutdanning for alle. Satsing på lærerutdanning og gode arbeidsvilkår for lærere er avgjørende for å oppnå kvalitetsutdanning.
Store hindringer for læreryrket
I dag er det særlig mangel på lærere i Sør- og Vest-Asia og i Afrika sør for Sahara. Nyeste tall på antall elever per kvalifiserte lærer i Afrika Sør for Sahara ligger på hele 63 elever, ifølge UNESCO Institute for Statistics (UIS, 2015-tall). En rapport fra Education International i 2018 viste at 71 prosent av lærerforbundene i Afrika rapporterer om høye frafall i yrket, som følge av at lærerne rett og slett ikke orker mer. I rurale og kriserammede områder er det dessuten andre utfordringer, som for eksempel vanskeligheter med i det hele tatt komme seg på jobb.
Strømmestiftelsen jobber i noen av verdens mest sårbare og fattige land. For eksempel er Sør-Sudan ett av landene som særlig skriker etter lærere, men hvor hindringene står i kø. Det trengs minst 6500 nye lærere hvert år. Lærere jobber under dårlige forhold og må ofte gå flere måneder uten å få utbetalt lønn. Her samarbeider vi med myndighetene om lærerutdanningen ved fire av landets seks lærerskoler. Utdanningen er gratis for lærerstudentene, og studentene skal få dekket utgifter som opphold og reise til og fra studiestedet.
Likevel er læreryrket lite attraktivt og lavtlønnet, noe som gjør rekrutteringen vanskelig. På grunn av inflasjon og dårlig lønn må en lærer i verste fall må bruke hele to månedslønner for å dekke en kyllingmiddag. I tillegg mangler det vilje fra myndighetenes side til å satse mer finansielt. For eksempel har de lovet å finansiere mat for studentene ved lærerskolene, noe som ikke er blitt fulgt opp. Dette er et enkelt tiltak som vi har sett vil kunne øke sjansen for at lærerstudentene klarer å fullføre utdanningen sin.
I land som Sør-Sudan vil fred være en forutsetning for at nasjonen skal få lærerutdanningen til å fungere. På tross av ufred vil vi likevel fortsette å støtte lærerutdanningen og skoler slik at ikke nye generasjoner av barn skal vokse opp uten utdanning.
Kvalifiserte lærere er nøkkelen
Lærere er spesifikt nevnt i et av delmålene til bærekraftsmål 4: "Innen 2030 oppnå en vesentlig økning i antall kvalifiserte lærere, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanning i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og i små utviklingsøystater».
Her har vi fortsatt en lang vei å gå. I mange land mangler oppdatert statistikk, men nyeste tall fra viser for eksempel at kun 11 prosent av barneskolelærere i Mali regnes som kvalifiserte ifølge nasjonal standard for utdanningsnivå. Variasjonene mellom landene er stor, men enkelte konfliktfylte land ligger urovekkende lavt.
For å øke antall kvalifiserte lærere i verden må både det internasjonale samfunnet og landene selv prioritere utdanning gjennom finansiering, støtte til lærerutdanninger og god oppfølging av lærere i den offentlige skolen. Her handler mye om nasjonale ressurser. Man er nødt til å styrke utdanning i budsjettene og jobbe for å øke skatteinntektene for å finansiere dette.
Internasjonalt samarbeid er sentralt for å øke antall kvalifiserte lærere i verden. Vi mener Norge kan spille en viktig rolle her, gjennom å bruke sin politiske tyngde og fremme behovet for et globalt lærerløft. Med Erna Solberg i spissen har Norge tidligere gått i front for å fremme viktigheten av utdanning globalt. Dette må også handle om viktigheten av gode lærere. Diskusjonen om nok kvalifiserte lærere i den norske skolen har lenge vært på agendaen i norsk politikk – nå må også denne diskusjonen tas til et internasjonalt nivå.
Av Kristine Storesletten Sødal, generalsekretær i Strømmestiftelsen
Denne kronikken ble opprinnelig publisert i Stavanger Aftenblad, mandag 7. oktober 2019