2022-egil-mongstad-fiskeren
Etter 24 år som redaktør i Strømmestiftelsen sier Egil Mongstad takk for seg. Nå venter andre oppgaver. Men bistand og kampen for en rettferdig verden vil fortsatt engasjere ham.

Historiefiskeren

Når Egil Mongstad etter 24 år takker av som redaktør for Strømmestiftelsens blad, er det i stor takknemlighet til alle menneskene som har delt historiene sine med han, og at han har fått lov til å dele dem med leserne.

– Det er særlig viktig at vi har fortalt de gode historiene om mennesker som får seg en utdanning, skaper seg en jobb, kjemper seg ut fra fattigdom og får et bedre liv, sier han.  

Det har skjedd mye siden slutten av forrige årtusen. Internett og sosiale medier er vanlig, og alt redaksjonsarbeidet foregår nå digitalt. 
—  Vi skrev jo på pc da også. Men de første årene ble bladet sendt fysisk til Oslo med nattoget fra Kristiansand, hentet av trykkeriet på Oslo S neste morgen, før vi fikk siste korrektur tilbake med neste nattog. Det var tungvint. I dag bruker vi noen få strakser fra vi sender bladet fra oss til det er hos trykkeriet i Latvia, sier Egil Mongstad.

Når redaktøren oppsummer sine år i Strømmestiftelsen, blir ulike inntrykk, opplevelser i landsbyer under fjerne himmelstrøk og enkeltmennesker han har møtt gjenfortalt med stor entusiasme. Mongstad har rapportert fra alle land hvor Strømmestiftelsen arbeider, og har trolig nærmere 80 turer bak seg til våre prosjektland, for å bringe historier tilbake til leserne i Norge. 

— Jobben har vært et privilegium og gitt enormt mange fine opplevelser.

Leopard og olje
— Det har vært mye glede på turene, sier Mongstad.
—  Det å sove ute og våkne midt på natten på landsbygda og se stjernehimmelen tydelig over det afrikanske kontinentet.. Eller når kraftig regn tvinger deg til å flytte inn og ligge på jordgulv i et overfylt hus i Amazonas. Og den litt spente opplevelsen det er å gå på stier om morgenen i sporene etter en leopardfamilie som har vært der i løpet av natten. Jobben har vært et privilegium og gitt enormt mange fine opplevelser, sier han.

Selv er han en naturglad mann. Oppvokst i den lille bygda Mongstad, langt mot havet i vest. Der hvor storsamfunnet endevendte området da de plasserte et gedigent oljeraffineri der på 1970-tallet. Noe som var med å danne grunnlaget for at Norge endte opp med å bli et av verdens rikeste land.


(Saken fortsetter under bildet)

2022-07-19-sri-lanka-teplantasje-egil-mongstad-reportasjereise-banner
På reportasjereise til Sri Lanka sommeren 2022. Her møtte Egil blant annet en kvinne som jobbet på en teplantasje. Foto: Privat

Kvinnen med verdighet
På sine mange reportasjereiser er det enkeltpersonenes historier som har vært viktigst for ham å få frem.

Den som kanskje har gjort aller mest inntrykk, er en sosialarbeider som arbeidet for Jamii Bora i Nairobi. Hanna N’Jeri kom, som så mange andre, til Nairobi for å finne arbeid. Hun havnet i slummen, bodde på gaten i mange år, hadde blitt utnyttet, og hadde syv barn med syv forskjellige menn. Hun ble kjent med organisasjonen Jamii Bora og fikk jobb der som sosialarbeider. Der brukte hun sin erfaring fra å leve på gaten til å gjøre en forskjell i andres liv. 

— De trenger at noen snakker for dem, heier på dem og gir dem den starthjelpen de trenger.

—  Hun hadde en verdighet, utstråling og stolthet, til tross for alt hun hadde opplevd. Og hun viste at det gikk an å få en sjanse til. Hun var et menneske som har gjort veldig inntrykk på meg. Jeg møtte henne flere ganger, og fulgte henne til slutt til graven da hun døde av det som trolig var aids. Flere fulle busslaster med mennesker fulgte henne til graven på hennes hjemsted, langt utenfor Nairobi. Det var rørende å se hva hun hadde betydd for så mange, sier Mongstad. 

Alle må få en sjanse
Og nettopp det, at alle må få en sjanse til, og at alle mennesker har verdighet, ligger tett på redaktørens engasjement. Man kan tydelig se engasjementet og gleden av å fortelle historier i øynene hans. 

— Hvis vi vil skape en trygg verden for oss og våre barnebarn, så må vi fortsette å engasjere oss, delta i debattene, stå opp mot urett, og vi må aldri slutte å gi.

— Det er så mange talent som blir borte og blir ødelagt på grunn av fattigdom og aldri får  muligheten til å vise hva de kan, som ikke får utvikle sine talenter og bidra til å forandre verden. De trenger at noen snakker for dem, heier på dem og gir dem den starthjelpen de trenger. Hvis vi vil forandre verden, så må vi ikke slutte å gi. Hvis vi vil skape en trygg verden for oss og våre barnebarn, så må vi fortsette å engasjere oss, delta i debattene, stå opp mot urett, og vi må aldri slutte å gi, sier han.


(Saken fortsetter under bildene)

På reportasjereiser til mange land.

2010-niger-tørke-egil-mongstad-reportasjereise

Feltbesøk til Niger i 2010

Foto: Privat

2022-sri-lanka-egil-mongstad-reportasjereise

Intervju på Sri Lanka i 2022

Foto: Privat

Når han nå overlater redaktørstolen til en kollega, så ligger det allerede mange planer klar for pensjonistlivet.
— Jeg skal være litt bestefar. Jeg har hus og hjem og noen prosjekter der. Og så skal jeg fortsette å synge i kor. Det er veldig stas.

Ansvar utover oss selv
Mongstad liker også å fiske. Nå på høsten går det mye i hummer, men hvor han fanger hummeren vil han som andre ivrige hummerfiskere selvsagt ikke dele.

— Men jeg kommer jo til å følge med på Strømmestiftelsen. Og jeg vil alltid følge med på hvordan vi som samfunn forvalter den rikdommen vi har, og på hvordan klimaendringene rammer de fattigste mest og hvordan vi velger forholde oss til det. Jeg mener vi har et større samfunnsansvar som går globalt og utover egne grenser. Det må vi ta på alvor, avslutter han.

Og vi i Strømmestiftelsen kan ikke annet enn å takke for alle historiene han har gitt oss.


Tekst: Gase Handeland
Foto: Øystein Melhus Venås

Pensjonist og hobbyfisker.

Skipperen i båten sin

Egil trives på sjøen og i båten.

Heise opp teiner

Hva er det i teinene, tro?

Store, fine krabber!

Store, fine krabber!

Oppdatert onsdag 7. desember 2022