Tre ungdommer i Tanzania utfordret norske politikere på spørsmål om global fattigdom, i forkant av Stortingsvalget 2021.

La oss ta regningen selv, Støre!

Hvorfor vil regjeringen la ungdommer fra Tanzania betale for våre klimasynder?

Før høstens stortingsvalg lot Strømmestiftelsen tre ungdommer fra Tanzania komme med følgende oppfordring til norske politikere: Hva vil dere gjøre for å utrydde fattigdom innen 2030, og reversere økt fattigdom på grunn av Covid-19?

Spørsmålet var berettiget. Verdens ledere, har gjennom FNs bærekraftsmål, lovet å utrydde ekstrem fattigdom og halvere andel mennesker som lever i relativ fattigdom innen 2030.

Men verden står overfor en stor fattigdoms- og ulikhetskrise. Selv om andelen som lever i ekstrem fattigdom ble halvert fra 1990-tallet og frem til korona-pandemien, er global fattigdom fremdeles en av våre store utfordringer. Fattigdom tar tusenvis av liv hver eneste dag – og fører til at en stor del av jordens befolkning ikke får oppfylt sine rettigheter eller har mulighet til å leve verdige liv. Covid-19 har forsterket fattigdoms- og ulikhetskrisen. Verdensbanken estimerer at pandemien kan ha skjøvet 150 millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom.

Jonas Gahr Støre sto derfor overfor en kjempeoppgave da han gikk ut på Slottsplassen som ny statsminister for under en måned siden. Da han satte seg rundt kongens bord, var det under 10 år til målene skal nås. Hvis løftene til verdens fattige skal holdes, har vi dårlig tid. Første test kommer når Støre-regjeringen legger frem sitt budsjett på mandag.

Desto mer urovekkende at Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i flere medier bekrefter at den nye regjeringen kommer til å redusere andelen av bistandsbudsjettet som går til å bekjempe fattigdom.

Internasjonale utfordringer knyttet til klima, miljø, helse, migrasjon, fred og sikkerhet vil kreve stor innsats og betydelig finansiering i årene som kommer. Selv om disse sakene er globale fellesutfordringer som i minst like stor grad handler om den rike del av verden, har Støre-regjeringen åpnet opp for at dette kan finansieres over budsjettet som i dag er ment å skulle skape velferd og økonomisk utvikling i fattige land.

Under klimatoppmøtet i Glasgow er klimakrisen som er på agendaen. Støre har selvsagt rett at klimaendringer rammer de fattigste hardest. Men klimakrisen er skapt av de rikeste landene. Hvorfor er det da de fattigste som skal ta regningen for oppryddingen?

Hvis det er vilje, finnes det selvsagt andre finansieringsmekanismer enn å la de fattige betale.

Vi skal bekjempe fattigdom og ulikhet, samtidig som vi skal stoppe klimakrisen og tap av naturmangfold. Man løser ikke det ene uten det andre. Kampen mot fattigdom er avgjørende for å kunne nå klimamålene. Vi får ikke med oss landene i Afrika, Asia og Latin-Amerika på å kutte klimagassutslipp dersom vi ikke klarer å skape sosial utvikling og en bærekraftig økonomisk vekst med nye, grønne jobber.

Statsminister Jonas Gahr Støre skuffer ungdommene i Tanzania når han ikke finner friske midler til å finansiere høyst nødvendige klimatiltak. De som har bidratt minst til klimaendringene, skal nå bidra mest til å stoppe dem. Det er verken solidarisk eller rettferdig.

Men det er ingen skam å snu. Det fortsatt tid til å lytte på de unge som opplever den globale fattigdommen på kroppen.

Erik Lunde, generalsekretær i Strømmestiftelsen