Jente fra Nepal fyllervannflaske fra vannpumpe.
Jente fra Nepal fyller vannflaska si fra landsbyens vannpumpe. Foto: Øystein Venås Sørensen

Den fattige én-prosenten

Se for deg at du hadde mindre enn 540 kroner å leve for. Ikke i dag, men du skal klare deg hele denne måneden på den summen.

Kommentar

av Erik Lunde
Generalsekretær

Publisert på fvn.no første gang 9. juni 2022


Det er det samme som 18 kroner per dag. Du får kjøpt en flaske Imsdal for det – hvis du er heldig.

Det er dette som er ekstrem fattigdom.

En perfekt storm av kriser

Den gode nyheten er at kampen mot fattigdom nytter. 26 mennesker kommer til å komme seg ut av ekstrem fattigdom på den tiden det tar deg å lese denne teksten.

Det er nemlig dét det handler om for oss i Strømmestiftelsen. Vår jobb er å bekjempe den ekstreme fattigdommen. Vår plikt er å tale de fattigstes sak når regjeringen vil kutte bistandsbudsjettet med over 4 milliarder kroner.

Det er rett og slett en farlig politikk. Verdens aller fattigste står akkurat nå i en perfekt storm av kriser. Fra en kant blåser klimakrisen, som raserer avlingene. Fra nord fører krigen på vårt kontinent til en bølge av prisøkninger på livsviktige varer. Legg til ettervirkningene av pandemien og store interne sikkerhets- og sosiale problemer, så har du stormen.

Verdens aller fattigste står akkurat nå i en perfekt storm av kriser.

Vi står i en situasjon der det er behov for mer, og ikke mindre, bistand.

Når regjeringen vil bruke bistandsbudsjettet til å ta imot flyktninger i Norge, så viser det hvor fattig den ene prosenten av bruttonasjonalinntekten som går til «bistand» egentlig er. Norsk bistand virker ikke slik den er ment å virke når den ender opp i norske kommuner – uansett hvor gode formålene er.

Støtten til Ukraina og viljen til å hjelpe dem som kommer til Norge er nærmest unison. De må få hjelp, men ikke på bekostning av dem som har det enda verre i sør. Norge har råd til å vise solidaritet med Ukraina, og ta imot ukrainske flyktninger, uten å kutte i bistanden til verdens fattige.

Få forbinder bistand med flyktninger – i Norge

Strømmestiftelsen spurte nylig folk hva de forbinder med bistand. 7 av 10 mener bistand bør handle om å bekjempe fattigdom, skape utvikling i utviklingsland eller gi nødhjelp etter katastrofer. Kun 7 prosent mener det bør handle om å betale kostnader for flyktninger i Norge.

I samme undersøkelse svarer halvparten at de tror det vil bli flere fattige i verden frem mot 2030, stikk i strid med FNs målsetting om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030.

Norge har råd til å vise solidaritet med Ukraina, og ta imot ukrainske flyktninger, uten å kutte i bistanden til verdens fattige.

Fra områdene vi jobber i Afrika og fra Asia så melder kollegene våre om at folk har nok med å skaffe seg mat og drivstoff, at mange må spise såkorna sine, og at stadig flere jenter dropper ut av skolen fordi de giftes bort. De bryr seg naturlig nok ikke om revidert nasjonalbudsjett her i Norge. Men vi gjør det for dem.

Strømmestiftelsen klarer seg fint uansett, men vi må heve stemmene for de som har det alt annet enn fint nå.

Det nytter

Til tross for alt dette ser vi at det nytter. Bistanden vi gir virker. Vi ser betydningen av at en ung jente på bygda i Niger endelig får begynne på skolen, noe vi tar for gitt her på trygge Sørlandet.

Det er lett å tenke at det ikke nytter nå når verden står i brann. Men da skal du vite at hvert femte sekund er det én person som kommer seg ut av den ekstreme fattigdommen. Det vil si at det har blitt 26 færre på den tida det tar å lese denne teksten.

Det nytter altså. Nettopp derfor må vi kjempe for å holde oppe trøkket.