Gå til innhold Gå til navigasjon

Når søppel blir til arbeidsplasser

Når søppel blir til arbeidsplasser
Forbedret avfallshåndtering og resirkulering har et enormt potensial til å skape flere typer jobber med mennesker med ulikt utdanningsnivå og livssituasjon. Her eksempel fra skolepult-produksjon, laget av resirkulert plastsøppel.

I Norge og andre europeiske land har vi kommet langt med avfallshåndteringen. Denne kompetansen må deles, videreføres og tilpasses også til de mer sårbare landene.

Av Kristine Storesletten Sødal, generalsekretær i Strømmestiftelsen

Jevnlig går diskusjonen her hjemme – og senest da temaet nylig ble tatt opp på NRK-programmet Folkeopplysningen – om hvorvidt det nytter å kildesortere. Hvor stor miljøeffekt har resirkulering, og hvor mye plast er det egentlig som gjenvinnes? Selv tenker jeg umiddelbart på de store søppelfyllingene som har møtt meg i landene der Strømmestiftelsen jobber. Et ruvende berg av søppel i utkanten av Bamako, hovedstaden av Mali, har gjort særlig inntrykk. Det er en tydelig påminnelse om hvor enkelt vi har det i Norge og hvor selvsagt det er at vi skal kildesortere søpla vår. 

I Mali har rask befolkningsvekst, teknologiske endringer og livsstilsendringer hatt enorm effekt på avfallsproduksjonen i landet, særlig i urbane områder. Årlig produseres rundt 645.000 tonn husholdningsavfall i hovedstaden Bamako, uten systemer for kildesortering. ILO har identifisert 432 uformelle søppelfyllinger, noen av dem på størrelse med store leilighetsblokker. Det eser ut, og det flyter ut i Nigerelva, videre ned mot havet. Av all plastsøppel som kommer fra elvene og ut i havet, er Nigerelva en av de 10 elvene i verden som står for minst 90 prosent av dette avfallet. Myndighetene i Bamako er klar over de store utfordringene og ser at noe må gjøres. Men den vanskelige sikkerhetssituasjonen, mangel på ressurser og store behov på andre områder for et svært fattig land gjør det enormt utfordrende å ta tak i problemene. 

I Norge og andre europeiske land har vi kommet langt med avfallshåndteringen. Denne kompetansen må deles, videreføres og tilpasses også til de mer sårbare landene. I samarbeid med Returkraft, Norsk Gjenvinning, Ingeniører Uten Grenser og flere aktører fra avfallsbransjen i Norge jobber vi nå med et pilotprosjekt i Mali, hvor kvinner fra våre spare- og lånegrupper samler inn plastsøppel som selges til en produksjonsenhet drevet av unge menn og kvinner. Her smeltes plasten om til skolepulter, og produktene selges til våre hurtigskoler Speed Schools. Dette er starten på et arbeid som skal utvides betydelig og bidra til bedre avfallshåndtering, jobbmuligheter og nyttige produkter til lokalsamfunnet. Målet er at det skal hjelpe flere mennesker ut av fattigdom.  

Dårlige avfallshåndteringssystemer går hardt utover de aller fattigste. I tillegg er behovet for arbeidsplasser enormt, ikke minst i et land som Mali, hvor 60 prosent av befolkningen på om lag 19 millioner mennesker er under 16 år. Man beregner at 300.000 unge skal inn på arbeidsmarkedet de neste årene. Samme tendenser ser vi i flere av de afrikanske landene vi jobber i. Og hva skal de unge jobbe med? Når koronakrisen i tillegg har skapt både økt arbeidsledighet og økt flyt av plastsøppel globalt, haster det å legge grunnlaget for flere slike «grønne jobber»: En anstendig og trygg jobb som også gagner miljøet og en mer bærekraftig fremtid.   

Opp mot 40 prosent av dagens avfall globalt dumpes på søppeldynger eller brennes på åpne plasser, melder Verdensbanken. Det utgjør en stor trussel for både naturen og for verdens befolkning. Det er særlig landene i Afrika Sør for Sahara som bidrar til mengden avfall og til økt antall åpne søppelfyllinger. Mangel på oversikt og statistikk gjør det også utfordrende å imøtekomme problemet.  

Det er lett å kjenne på maktesløshet i møte med enorme utfordringer som plast, søppel og forbruk. I det store bildet kan prosjektet vårt oppleves som en dråpe i havet, men et sted må man begynne, og det har mye større effekt når ulike aktører går sammen. Forbedret avfallshåndtering og resirkulering har et enormt potensial for å skape flere typer jobber for mennesker med ulik utdanning og livssituasjon. Dette har vi virkelig tro på at vil skape gode og varige ringvirkninger! 

Fremover må grønn jobbskaping og en overgang til sirkulær økonomi være en prioritet også i internasjonal bistand, og i overgangen til det grønne skiftet har de rikere landene et særlig ansvar for å unngå at de fattigste landene må betale prisen til slutt. Vi har ingenting å tape, men mye å vinne. 

Dette innlegget ble opprinnelig publisert i avisen Dagen, 9. september 2020.