Koronakrisen: Å skaffe levebrød uten jobb

Vi vet alle hva mangel på inntekt gjør med oss mennesker. Våre kolleger melder nå om økt vold og kriminalitet som følge av mangel på mat og arbeid. Særlig i Sør-Sudan ser man økt kriminalitet som følge av matmangel og arbeidere og soldater uten jobb. Nå frykter man at dette også på lengre sikt kan påvirke barns skolegang, både fordi det koster penger og fordi barna trengs som arbeidskraft: I Vest-Afrika meldes det om økt fare for at barn begynner å jobbe i gullgruver for å skaffe inntekt til familien, og dermed ikke komme tilbake til skolen når de åpner igjen.

Fordelen med å jobbe desentralisert
En stor fordel for Strømmestiftelsen er at vi jobber med partnere som allerede er ute i felt, og som selv jobber tett med lokalbefolkningen, landsbyledere og andre sivilsamfunnsorganisasjoner. I flere områder har dette samarbeidet kunnet fortsette, og til og med blitt styrket, også i periodene med fullt portforbud.

I denne fasen har de fokusert på umiddelbare behov, gjennom hygienetiltak og matutdeling til sårbare familier. Nå handler det om å overleve. På Sri Lanka har for eksempel lokale organisasjoner gått sammen med lokale myndigheter for å gi nødlån til familier, slik at de kan kjøpe matrasjoner og medisin.

Noe av arbeidet har kunnet fortsette i mindre grupper, som spare- og låne-grupper og noen av våre livsmestringskurs for ungdom. Her ser vi nå på hvordan vi for eksempel kan bruke mobile løsninger til sparing og inntektsgenerende aktiviteter, og lyd-innspillinger til bruk i livsmestringskurs. Internettilgang er begrenset, men mange har mobiltelefon.

Økt fokus på hjemmedyrking og utdeling av korn og frø til dyrking har også kommet på plass flere steder, og vil kunne bli et viktig tiltak på lang sikt. I Nepal har ungdommer i flere landsbyer har også støttet sårbare familier ved å samle inn mat og korn. Det er fantastisk å se hvordan de tar grep lokalt og støtter hverandre!

Samarbeid er nøkkelen
Sammen med våre kolleger ved regionskontorene ser vi nå på hva vi kan gjøre i våre programmer dersom denne situasjonen blir langvarig. Og uavhengig av varigheten vil vi måtte gjøre endringer. Vi håper inderlig at det er kortvarig og at man kan komme i gang igjen. Det vil gjøre det lettere for mennesker som har mistet inntekt til å komme i gang og bygge seg opp igjen.

Uansett er vi nødt til å planlegge ut fra at sosial avstand og behovet for gode hygienetiltak vil vare. Vi må se på alternative løsninger. Her er det avgjørende å samarbeide med andre organisasjoner, lokalbefolkningen og landsbyledere. I en slik situasjon er det godt for alle å se hvilke muligheter en krise gir oss. Tenke nytt, starte på null, og bli bedre rustet til å gjøre det Strømmestiftelsen kjemper for: Å utrydde fattigdom.

Midt oppi den krisen vi står i alle står i, oppfordrer jeg derfor til å bruke 1. mai til å sende noen ekstra tanker til dem som står helt på bunnen, som mangler beskyttelse, ressurser, arbeidstakervern eller permitteringsordninger som vi har i Norge.

Av Kristine Storesletten Sødal, tidligere generalsekretær i Strømmestiftelsen