Masse gøyal, eventyrlig og oppslukende lek. Det er hovedoppgaven til et barn.
Ritu er åtte år og bor sammen med bestemor Bairai. Det har hun gjort siden bestemor ikke lenger klarte å se på at Ritu ikke fikk den omsorgen og hjelpen et barn skulle hatt. Det gjorde henne vondt å hente ut barnebarnet fra sin egen sønn, men kjærligheten til Ritu måtte gå foran.
– Jeg skulle hentet henne ut før. Da jeg tok henne med til lege, hadde hun allerede gått så lenge med en øyebetennelse at det var for sent å redde synet på det betente øyet. Jeg får ikke gjort om på hvordan livet har vært, men herfra må jeg bare gjøre det beste jeg kan for henne, sier bestemor.
Og det beste hun kan gjøre for Ritu er å sende henne på skole. Der starter veien ut av fattigdom. Ritu selv er ikke særlig opptatt av utdanning og framtidsutsikter.
– På skolen har de leker! Her møter jeg venner, lærerne synger med oss, og her finner vi på masse gøy. Jeg elsker skole!
Bestemor er litt mer bekymret.
– Skolen Strømmestiftelsen støtter med lærertrening, leker og undervisningsmateriell er en offentlig skole. Her har jeg og andre råd til å sende barna. Men flere og flere starter private skoler i området. Det er nok godt ment, men det fører til større forskjeller mellom fattige og rike, og er med på å utarme de offentlige skolene. Jeg vil mye heller at dere skal fortsette å investere i offentlige skoler, hvor vi alle har mulighet til å sende barna, sier bestemor Bairai.