Ordningen med å finansiere flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet utfordrer legitimiteten til hva bistanden skal være.
Utenrikskommentar
av Erik Lunde
Generalsekretær
Publisert første gang i Vårt Land 31. mars 2022
«Hvordan vi nå bruker norske bistandskroner er viktigere enn noen gang», skriver utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i Vårt Land.
Vi kunne ikke vært mer enig.
Samtidig skriver Tvinnereim at regjeringen «går ut i fra at også bistandsbudsjettet må bidra inn i dette løftet for flyktningene som kommer hit»
Denne logikken er det all grunn til å sette spørsmålstegn ved. Hvorfor skal flyktninger i Norge i det hele tatt settes opp mot de som trenger det aller mest i Niger eller Sør-Sudan? Hvorfor kan vi slå oss på brystet med at vi bruker 1 prosent av BNI på bistand når Norge kan ende opp som største mottakerland?
Kjernen i bistandspolitikken er å bekjempe fattigdom i utviklingsland. De fattige i sør rammes nå av flere samtidige kriser: ettervirkningene av pandemien, intern konflikt og terrorisme, klimakrisen og en stadig økende matvare- og drivstoffkrise som følge av krigen i Ukraina. Norsk bistand bør skjermes fra initiativ som ikke har en direkte innvirkning på fattigdomsreduksjon eller utvikling. De aller fattigste i sør bør ikke få mindre hjelp i en allerede prekær situasjon.
Ordningen med å finansiere flyktninger i Norge over bistandsbudsjettet utfordrer legitimiteten til hva bistanden skal være og oppfattes som. Dersom ekstrakostnadene ved den ukrainske flyktningstrømmen finansieres over bistandsbudsjettet, vil Norge trolig bli det største mottakerlandet av norsk bistand. Det er ikke det Strømmestiftelsen eller vanlige folk forbinder med bistand.
Trengs det penger for å ta imot de ukrainske flyktningene som kommer til Norge? Ja. Uten tvil. Bør dette finansieres over bistandsbudsjettet. Nei.
Neste gang du møter en onkel eller en nabo som utbasunerer at vi bruker altfor mye på bistand og at den ikke virker, så er det vanskelig å si imot. For norsk bistand virker ikke slik den er ment å virke når den ender opp i norske kommuner – uansett hvor gode formålene er.
Så, kjære Anne Beathe og Jonas. Gi dem som kommer fra Ukraina det de trenger, men ikke vann ut bistanden. En ekstraordinær krisepakke kan fint bevilges via UDI, IMDI og kommunene. Det er jo tross alt dit pengene skal.