Gå til innhold Gå til navigasjon

Volden som holder kvinner nede

Volden som holder kvinner nede
Volden som holder kvinner nede.

Kronikk: Gjengvoldtekten og drapet på en 23-år gammel kvinne i India får ringvirkninger på verdensbasis.

I India, Pakistan, Nepal, Sri Lanka og Bangladesh har tusenvis av illsinte mennesker inntatt gatene for å demonstrere for bedre beskyttelse av, og rettsikkerhet, for kvinner. Det er sørgelig at det måtte en horribel hendelse til, men vi er glade for at vold mot kvinner endelig ser ut til å være satt på agendaen. Likevel stiller vi oss spørsmålet: hvor effektive kan slike demonstrasjoner være? Dersom noe ikke gjøres med de grunnleggende holdningene som holder kvinner nede, vil sosiale protester gi liten bedring for kvinners situasjon.

Ifølge Verdensbanken er kjønnsbasert vold årsaken til like mye død og dårlig helse blant kvinner mellom 15 og 44 år som det kreft er. På verdensbasis blir en av tre kvinner utsatt for fysisk eller seksualisert vold i løpet av sin levetid. Få av disse er overfallsvoldtekter med fremmede gjerningsmenn.

Riktignok er volden mot kvinner størst i land der den rådende ideologien vektlegger mannlig dominans, fysisk styrke og mannlig ære, slik som i demonstrasjonslandene. I India, for eksempel, blir en voldtekt anmeldt hvert 21. minutt. Regner med alle de som ikke blir anmeldt er nok antallet voldtekter langt høyere.

Likevel er den mest utbredte volden mot kvinner den stille og usynlige volden - den som oftest finner sted i nære relasjoner. Volden som ikke anmeldes eller som det protesteres mot, fordi lovverket er korrupt, eller fordi samfunnet i stor grad aksepterer den. Fordi offeret selv er opplært til å tro at volden er berettiget, fordi hun er kvinne. Eller «kasteløs», og lavest på rangstigen.

Strømmestiftelsen mener at det er nødvendig å bekjempe de underliggende årsakene til undertrykkelse og fattigdom. Overfallsvoldtektene som nå er blitt synlige i media er kun et symptom på et dypere sosialt problem, nemlig de kulturelle tradisjonene og skjeve maktstrukturene som tillater overgrep mot kvinner. Disse skjeve maktstrukturene finnes på alle nivå i samfunnet; fra den dagligdagse samhandlingen mellom menn og kvinner i hjemmet, til lovverket som gjør lite for å beskytte kvinners rettigheter. Et rettighetsbasert perspektiv som arbeider både på grasrotplan og med politisk påvirkningsarbeid er derfor nødvendig for å skape varig endring. Samtidig som kvinner og andre marginaliserte grupper må gjøres bevisste på sine rettigheter og gjøres i stand til å kreve dem, må politikere bevisstgjøres sitt ansvar for å respektere disse rettighetene.

Gjennom vårt arbeid med rettighetsbasert utdanning har vi god erfaring med at det nytter å jobbe for å forbedre rammevilkårene for kvinner og marginaliserte verden over. Holdningsskapende arbeid blant ungdom har lært jenter i Nepal og Bangladesh å sette foten ned for diskriminering. Yrkesopplæring tar selv de mest marginaliserte ut av fattigdom på en varig måte, og kvinner som lærer seg å lese og skrive kan enklere delta i politiske prosesser og kreve sin rett.

Når tusenvis nå protesterer i gatene i Dehli, Kathmandu og Dhaka, ser vi at det er enkeltmenneskers skjebner som har mobilisert massene. For disse enkeltmenneskene er det for sent. La oss nå ikke være for sene med å kjempe for de aller svakeste blant oss; de som daglig diskrimineres og holdes nede på grunn av sin sosiale status. Vi har fortsatt en enorm jobb å gjøre for å sette jenter og kvinners rettigheter på agendaen, før enda flere liv blir ødelagt.

Øyvind Aadland
Generalsekretær i Strømmestiftelsen