Gå til innhold Gå til navigasjon

Vi er rike på mye, kanskje aller mest på muligheter

Vi er rike på mye, kanskje aller mest på muligheter

Sigri Olive Kjølen (20) kan leve uten wifi, men ikke uten rettigheter. Hun har besøkt SJEF I EGET LIV-programmet Samvad i Nepal. Les den inspirerende kronikken som har vært på trykk i avisen Innherred.

Ihøst dro jeg til Nepal for å delta i et av Strømmestiftelsens bistandsprosjekter som utvekslingstudent. Jeg trodde at jeg gav avkall på mye av min rikdom da jeg reiste til et liv uten vaskemaskin, dusj og WiFi-forbindelse. Et møte med ei lokal tenåringsjente tvang meg til å revurdere denne oppfatningen. 

Jeg var ute og ruslet i landsbyen sammen med ei av jentene jeg hadde fått lov til å bli kjent med over et tidsrom på noen måneder. Hun bor sammen med familien sin på et lite småbruk hvor de livnærer seg av å selge grønnsaker og bøffelmelk. Sola sto høyt på himmelen, og et par geitekillinger hoppet rundt i veikanten. Da vi hadde gått en stund så hun opp og spurte meg om hva jeg hadde tenkt å studere. Jeg dro litt på det og svarte «noe innenfor psykologi-feltet», men la til at jeg ikke helt hadde bestemt meg. «Hva med deg da?» spurte jeg etterpå. «Hva har du lyst til å gjøre når du blir voksen?». Da ble jenta stille en liten stund, før hun trakk på skuldrene og forklarte at hun skulle hjelpe moren sin på gården deres. «Det er så mye å gjør der» forklarte hun. Jeg nikket at jeg forsto. Først senere innså jeg at hun egentlig ikke hadde svart på spørsmålet mitt. «Hva har du lyst til å gjøre?» 

Nordmenn er rike, og kanskje mest av alt er vi rike på muligheter. Den materielle velstanden jeg forlot hjemme i Trøndelag, komfortabel som den er, klarer jeg meg tross alt greit uten. Det er selvfølgelig en viss sammenheng mellom tilgang på økonomiske resurser og opplevelse av frihet, men over de siste månedene har jeg blitt stadig mer klar over hvor lite den materielle velstanden i seg selv betyr i forhold til de mulighetene den gir. Jeg kan fint gi avkall på eget soverom, stereoanlegg, varmt vaskevann, steikeovn, og sikkert rundt fire femdeler av klesskapet mitt, uten at tapet ville oppleves som særlig stort. 
Men om du tok fra meg mulighetene mine og kontrollen over egen framtid tror jeg at jeg ville følt meg fattig om jeg så bodde i et slott. Virkeligheten er at jeg lever i nesten like stor rikdom nå som da jeg bodde Norge, fordi jeg kan fremdeles velge. Jeg kan velge hva jeg vil studere, hvilken jobb jeg vil ha og hvor jeg vil bo. Jeg kan bestemme når, med hvem og om jeg i det hele tatt vil gifte meg. For mange jenter i Nepal er dette muligheter de bare kan drømme om. Uten skolegang og egen inntekt øver de liten innflytelse over eget liv og blir prisgitt familien sin. Andelen barneekteskap er høy og mange kvinner blir utsatt for vold og andre typer misbruk. 

Det er sårt å møte mennesker som har like lite skyld i sin mangel på muligheter, som jeg kan ta ære for min overflod av dem. Heldigvis finnes det håp. Gjennom Selvhjelps- og SAMVAD grupper får både voksne damer og unge jenter undervisning som gir dem kunnskapen og resursene de trenger for å bli sjef i eget liv. Jeg har besøkt landsbyer hvor de med aller lavest rang, kasteløse kvinner, har mobilisert seg og blitt en transformerende kraft i eget lokalsamfunn. 
Sammen bekjemper de fattigdom, barneekteskap og et diskriminerende kastesystem, samtidig som de jobber med helseinformatikk og andre viktige behov. 

Det er oppløftende å se effekten av prosjektene, å se at det nytter. Lokalsamfunn klatrer og vi ser at det er mulig å skape betydelige endringer på kort tid. Her når midlene langt og små kronebeløp skaper store muligheter for marginaliserte mennesker. Derfor vil jeg oppfordre folk til å fortsette å dele av overfloden sin, slik at alle mennesker kan få muligheten til å leve verdige, meningsfylte liv. Både i økonomisk frihet og med eierskap til sin egen fremtid. 


Sigri Olive Kjølen (20), Act Now-student