Gå til innhold Gå til navigasjon

Vest-Afrika er i ferd med å ødelegges av ekstremister

gutt-skole.

Tilstanden er kritisk i Sahel-regionen. Strømmestiftelsen driver blant annet 30 sentre med lese- og skriveopplæring for kvinner og har fire senter med yrkesopplæring for 100 ungdommer fra 15 til 18 år. I tillegg hjelper de mennesker som er for fattige til å få vanlig lån med å starte sin egen virksomhet og skaffe seg inntekt. FOTO: William Daniels

En hverdag preget av fattigdom og arbeidsledighet gir perfekt grobunn for ekstremisme. Det er nettopp dette som utspiller seg i Vest-Afrika, og behovet for hjelp er prekært.

– Det blir stadig mer utrygt å jobbe med bistand i Vest-Afrika. Derfor er det også stadig viktigere å hjelpe, sier generalsekretær Kristine Sødal i Strømmestiftelsen.

På FNs utviklingsindeks, der Norge alltid havner i toppen, har tre vest-afrikanske land klippekort nederst på listen, med Mali som nummer 182, Burkina Faso som nummer 183 og Niger som nummer 189 av 189 land. De er en del av Sahel-regionen, som strekker seg tvers over det afrikanske kontinentet fra Atlanterhavet i vest til Rødehavet i øst. Den er betegnet som verdens største sammenhengende kriseområde.

Stabilitet også i Norges interesse

Det er dette området skrekkscenene fra TV-skjermen hentes fra. Fattigdom, organisert kriminalitet, voldelig ekstremisme og svake institusjoner gir regionen et preg av ustabilitet, konflikt og manglende sikkerhet. I tillegg er de hardt rammet av tørke og klimaendringer.

I årets statsbudsjett legger regjeringen opp til en dobling av satsingen på posten for sårbare stater, blant annet Sahel-regionen.

– Stabilitet og fremgang er ikke bare i Sahel-landenes interesse, men også i vår interesse, sa statssekretær Marianne Hagen i utenriksdepartementet da hun presenterte Norges nye strategi for Sahel-regionen i september 2018.

På grunn av nærheten til Europa påvirker utviklingen i Sahel også Europas - og dermed Norges - sikkerhet i stadig større grad.

Strømmestiftelsen er den største norske bistandsorganisasjon med hovedkontor utenfor Oslo.

Strømmestiftelsen hjalp over 1 million mennesker og hadde inntekter på i overkant av 200 millioner kroner i 2017. Strømmestiftelsen har en rammeavtale med Norad på cirka 70 millioner kroner per år.

Strømmestiftelsen driver bistand i tre regioner: Vest-Afrika, Øst-Afrika og Asia. Strømmestiftelsen er selv ikke operative i felt, men jobber gjennom lokale organisasjoner.

Strømmestiftelsen bidrar gjennom sitt bistandsarbeid til utdanning, yrkesopplæring og jobbskaping.Strømmestiftelsen er særlig opptatt av kvinners rettigheter, lokalt eierskap og bærekraft. Bistanden ytes uavhengig av religiøs og politisk tilhørighet, etnisitet, kjønn og funksjonshemning.

Strømmestiftelsens kjerneverdier er: Menneskeverd, rettferdighet og solidaritet.

 

Gjennom blant annet organisasjoner som Strømmestiftelsen, skal Norge bidra til å forebygge og løse konflikter, bidra til politisk og sikkerhetsmessig stabilitet, bygge motstandskraft, og legge grunnlaget for en inkluderende økonomisk, sosial og politisk utvikling.

Utdanning hindrer ekstremistrekruttering

1kristine-sodal.Strømmestiftelsen har et tett samarbeid med lokale myndigheter, Norad, og lokale partnere. Hovedarbeidet deres dreier seg om bygge samfunnet gjennom utdanning og jobb.

– Det er viktig med konkrete forbedringer og håp til menneskene der de lever sine liv, slik at de for eksempel ikke blir lokket av menneskesmuglere eller ekstremister, forteller Kristine Sødal i Strømmestiftelsen.

LES OGSÅ: Sammenhengen mellom fattigdom og terror

Strømmestiftelsen driver blant annet 30 sentre med lese- og skriveopplæring for kvinner og har fire senter med yrkesopplæring for 100 ungdommer fra 15 til 18 år. I tillegg hjelper de mennesker som er for fattige til å få vanlig lån med å starte sin egen virksomhet og skaffe seg inntekt.

Jobb redder tilværelsen

Arbeidsledigheten og fattigdommen i Sahel-landene er svært høy, men spare- og lånegrupper (en enkel form for mikrofinansiering) kan gi unge og voksne hjelp til å starte en virksomhet og tjene egne penger. Det finnes nå over 500 grupper med nesten 14.000 medlemmer, og Awa Kabore er en av dem. Hun er med i en gruppe i landsbyen Zorgho utenfor hovedstaden Ouagadougou i Burkina Faso, og kan ikke få takket nok for den hjelpen hun har fått.

1awa-kabore-med-sekker.

Awa Kabore er med i en spare- og lånegruppe som gjør at hun kan tjene penger nok til å betale skolepengene til barna sine og gi dem utdanning. Foto: Egil Mongstad

LES OGSÅ: Slik skaper Strømmestiftelsen jobber

– Verden er blitt helt annerledes. Nå kan jeg lese tall, forstå bokstavene, og folk på markedet kan ikke lure meg lenger. Dette har gitt oss en mulighet til å tjene mer på det vi gjør, sier Awa og fortsetter:

– Gjennom spare- og lånegruppa får vi hjelp til å kjøpe inn varer vi kan selge videre med fortjeneste, eller kjøpe inn andre nødvendige ting vi trenger i familien. I lese- og skrivegruppa lærer vi bokstavene, vi lærer å lese, og nå kan vi tallene og pluss og minus. Dette har åpnet øynene våre for mange nye ting. Vi lærer også hvor viktig det er med hygiene, om familieplanlegging, at en vasker hendene før en spiser og passer seg for smitte og sykdommer. Jeg har også begynt å forstå noen ord på fransk, forteller hun.

awa-kabore-nerbilde.

– Verden er blitt helt annerledes, forteller Awa Kabore om resultatene av å være med i en spare- og lånegruppe. Foto: Egil Mongstad

Gruppa hun er med i startet for tre år siden. Selv sparer hun 100 CFA (1,30 kr.) i uka. Hun har tatt flere lån, det siste er på 10 000 CFA (130 kr.). Pengene bruker hun til å kjøpe millet, en type matkorn, som hun selger videre. Hun vil ikke si hvor mye hun tjener på det, men det er bra, sier hun.

– Det er en frihet i å ha penger. Nå kan jeg betale skolepengene til barna mine og gi dem en utdanning, noe jeg selv ikke fikk. Utdanning er viktig fordi det gir dem en fremtid, og for meg vil det være en sikkerhet, sier hun takknemlig.

Oppfordrer folk til å hjelpe

– For oss som er utstyrt med pass fra et av verdens mest utviklede og trygge land er kanskje det viktigste og riktigste at vi fjerner fokus fra oss selv og heller vender blikket på de som har passet sitt fra landene helt nederst på lista. Med en fortsatt satsing på utdanning, jobbskaping og utvikling av lokale ressurser vil de forhåpentligvis klatre på utviklingsindeksen i årene som kommer, avslutter Kristine Sødal.

Du kan bli jobbskaper og bidra med 9 kroner dagen (250 kroner måneden). Det gir tre unge mennesker utdanning og mulighet for jobb, så de kan si nei til ekstremistene.

Les mer om hvordan du kan bidra her.