Gå til innhold Gå til navigasjon

Bedrifters verdier og ansvar

Bedrifters verdier og ansvar

Har bedrifter ansvar for mer enn å tjene penger? Corporate Social Responsibility er mer aktuelt enn noensinne.

Asle Danielsen Stalleland, Strømmestiftelsen

Organisasjoner som Strømmestiftelsen har ofte sett på næringslivet som den store fienden i arbeidet for utvikling og rettferdighet. Multinasjonale selskaper har skapt fete bankkontoer for et lite antall mennesker ved hovedkontor i Vesten - mens de bevisst har lukket øynene for barnearbeid, miljøskader, slaveliknende arbeidsforhold og ussel lønn.

Fiendebildet har blitt underbygget av en kategorisk avvisning av næringslivets globale ansvar i sin virksomhet. Som den nylig avdøde professor i sosialøkonomi Milton Friedman uttrykte det: "Næringslivets eneste ansvar er å øke profitten".

En motreaksjon har imidlertid kommet: I 1994 lanserte John Elkington begrepet "den tredelte bunnlinje". Mens Friedman pekte på kun den økonomiske bunnlinjen og ansvaret overfor investorene, mener Elkington at bedrifter i dag må ta hensyn til en langt større gruppe interessenter for å lykkes. En tredelt bunnlinje består av sosiale forhold, miljø og økonomi - People - Planet - Profit.

Logikken er enkel. I en verden med så enorme sosiale og miljømessige utfordringer har næringslivet rett og slett ikke råd til å tenke kun kortsiktig profitt. Og moderne ansvarlige bedrifter har virkelig fulgt opp. Mange rapporterer i dag i forhold til den tredelte bunnlinjen.

Næringslivet får mer og mer makt og penger. Sammenhengen mellom de små ting her hjemme og de store globale forhold blir stadig tydeligere. Bare tenk på hvilken oppmerksomhet konflikten i Bangladesh mellom fredsprisvinner Muhammed Yunus og Telenor har fått i norske medier.

Vanlige mennesker bruker stadig sin forbrukermakt til å si i fra at de ønsker at bedriftene skal bry seg om mennesker og miljø. Bedriftsledere har også innsett at deres ansatte er som forbrukere flest - mennesker som faktisk bryr seg om hvordan arbeidsgiveren deres behandler mennesker - enten det er i Norge eller i Kina.

Bildet er selvfølgelig ikke entydig. Det finnes fortsatt mange bedrifter som gir blaffen i miljø og menneskerettigheter så lenge pengene strømmer inn. For noen år siden gikk Strømmestiftelsen kraftig ut mot en stor norsk bedrift på bakgrunn av selskapets involvering i et gruveprosjekt i India, der urbefolkning ble tvangsflyttet. Kanskje bidro vi med dette til større bevissthet om menneskerettigheter i konsernet.

Det er viktig at vi og andre utviklingsorganisasjoner fortsetter å være fattiges talerør mot internasjonale storkonsern der det er nødvendig.

For å nå vårt ambisiøse mål om å utrydde fattigdommen er næringslivet ganske enkelt nødt til å spille en viktig rolle. En svært gledelig utvikling er at bedrifter og utviklingsorganisasjoner i dag kan snakke konstruktivt sammen og til og med samarbeide til stor felles nytte.

Derfor er den kanskje aller viktigste oppgaven for oss i dag å løfte fram hvilke positive effekter det har for både bedriften i Norge og samarbeidsprosjektet i Sør når vi gjennom Strømme Business Partner jobber for merverdi gjennom samarbeid.

Det er stor forskjell på motivasjonen hos en ansatt når bedriften nettopp har blitt avslørt for barnearbeid, og motivasjonen hos en som nettopp har sett med egne øyne hvordan arbeidsplassen hans eller hennes bidrar til å løfte mennesker ut av fattigdom. Dette forstår bedriftsledere, og det gir håp. Både for norske bedrifter og for verdens fattige.