Gå til innhold Gå til navigasjon

Velstand for egen regning

- Vi gir ikke penger, vi gir muligheter, sier Andreas Myhre og kikker utover landsbyen som Agder Energi ansatte har tatt til sitt hjerte.

Tekst og foto: Hallgeir Vestøl, Agder Energi

For tre år siden var det ingenting her. Bare tørt steppelandskap femten kilometer utenfor hovedstaden Nairobi i Kenya. I dag ligger murhusene i parallelle rekker og travle innbyggere passer sitt arbeid og sin familie. Men Kaputiei er ikke som en vanlig landsby.

- På sikt skal det bygges to tusen hus her, det kan bli en like stor by som Mandal, og samtidig skal innbyggerne komme fra de fattigste av de fattige, fra slummen i Nairobi. For å ha tro på at dette kan lykkes må en forstå hvordan Jamii Bora arbeider, poengterer Andreas Myhre fra LOS.

Yte før nyte
Det mangler ikke på nyetableringer i Kenya. Myndigheter og organisasjoner bygger ut store boligområder men husene blir stående tomme, folk har ikke råd til å flytte inn.

- Gaver er bare tull, det motiverer ingen. Jamii Bora finansierer riktig nok byggingen av landsbyen, men innbyggerne må gjøre jobben selv. De må først delta i produksjon av husene, og så må de låne penger av Jamii Bora på kommersielle vilkår for å kjøpe seg inn i en bolig. Det er som i Norge, skal du lykkes må du stå på og skape verdiene før du kan nyte dem, forklarer Andreas.

Tiggere blir forretningsfolk
Kaputiei er en viktig men allikevel liten del av Jamii Bora bevegelsen. Det startet i 1999 med en svensk bistandsarbeider, Ingrid Munro, som ønsket å gi fattige, men ressurssterke, slumbeboerne en reell mulighet til å skaffe seg et bedre liv. Ved å gå sammen i små grupper og låne små beløp, kunne de etablere en liten privat virksomhet som forrentet pengene og ga et overskudd til familiene.

Olaf Gundersen hos Strømmestiftelsen har vært engasjert i bistandsarbeid i Nairobi siden midten av nittitallet. Han sammenligner Jamii Bora bevegelsen med samvirkemodellen i Norge femti år tilbake.

- Jamii Bora organiserer mennesker som selv ønsker å ta ansvar for egen utvikling og som ser at fellesskapet gir styrke og muligheter. Gjennom medlemskap i bevegelsen får de tilgang til lån, forsikring, barnehage og skole. Slike grunnleggende tjenester er nødvendig for å skape fremtidsrettede arbeidsplasser og samtidig uendelig fjernt fra hverdagen i slummen, forklarer han.

Vekst gir utfordringer
Da Jamii Bora ble etablert bestod den av 50 tiggere fra Nairobi. I dag teller bevegelsen 300 000 medlemmer og den arbeider i hele Kenya. Den store og hurtige veksten er en utfordring for administrasjonen som i hovedsak rekrutterer ressurser fra sin egen medlemsmasse.

- Jamii Bora er i ferd med å bli en stor og kompleks virksomhet. Sett fra Strømmestiftelsen sin side må administrasjonen og bevegelsens forretningsmodell profesjonaliseres i betydelig grad. Vi vil gjøre alt vi kan for å støtte dem med kompetanse og rådgivning, sier Olaf.

Olaf er optimistisk med tanke på bevegelsens fremtid og effekten den vil ha for medlemmene. Samtidig poengterer han at alle involverte må ha et realistisk forhold til fremdrift og resultater.

- Vi må bare innse at all bistand av denne karakter innebærer en høy grad av risiko. Hver enkelt giver må ta stilling til hva en kan gi og hva en kan tåle av tap, slik er det også i dette prosjektet, forklarer han.

Andreas oppsummerer problemstillingen på sitt vis:
- Jamii Bora og Kaputiei er kanskje et litt sprøtt prosjekt. Samtidig vet medlemmene at pengene de låner kommer fra givere som har tro på dem, det gir dem selvtillit og inspirasjon. Det er viktig å holde fast på grunntanken bak vår givertjeneste: Vi gir dem stigen, men de må klatre selv.