Gå til innhold Gå til navigasjon

U ka yεrεkan kalanni ni a sεbεnni nafa baaw

U ka yεrεkan kalanni ni a sεbεnni nafa baaw
Det er 6.700 språk i verden. På skolene blir likevel kun bare noen få hundretalls språk brukt i undervisningen, og altfor mange barn undervises i språk de ikke behersker godt nok.

Kronikk: Har du problem med å forstå denne tittelen? I morgen skal du opp til eksamen i dette språket. Lykke til! Skal vi nå tusenårsmålene er det å lære å lese og skrive på eget morsmål helt avgjørende.

I dag - den 21. februar er det nøyaktig 61 år siden Pakistans guvernør Mohhammed Ali Jinnah, erklærte at Urdu skulle være det offisielle språket for både øst og vest Pakistan. Uttalelsen førte til sterke reaksjoner fra Øst Pakistan (det som nå er Bangladesh) der morsmålet er Bangla. Folk reagerte – studenter oppfordret til protester og i løpet av dagen var tusenvis ute i gatene og demonstrerte mot guvernørens forslag. Et begrenset portforbud var ikke nok til å holde ungdom hjemme. Politi ble satt inn mot den fredelige demonstrasjonen – skudd ble avfyrt og flere ble drept.

Det er 6.700 språk i verden. På skolene blir likevel kun bare noen få hundretalls språk brukt i undervisningen, og altfor mange barn undervises i språk de ikke behersker godt nok.

Den 21. februar er verdens morsmåls dag. FN-dagen skal fremme bruk av morsmål og opprettholde språklig mangfold i verden. Verdens ulike språk tillater folk å leve sammen og å uttrykke sine ideer, følelser, kunnskap, minner og verdier. Språk er også avgjørende for å føre videre kulturarv for enkeltpersoner og grupper, og hele samfunn. Likevel er mer enn 2400 språk, av de 6700 språkene vi har i dag, i fare for å forsvinne.

Å lære å lese og skrive på eget morsmål er helt avgjørende for å nå FNs tusenårsmål, utdanning for alle, innen 2015.

Å få barn til å begynne på skolen er ett steg i riktig retning, men for å få nytte av utdanningen må de fullføre skolen. Og da må man kunne beherske språket, forstå hva læreren sier og hva eksamensoppgaven spør etter.

I kampen mot fattigdom er utdanning uten tvil ett av de mest effektive redskapene: ”Utdanning er jobb nummer 1”, har en av våre tidligere utviklingsministere, Hilde Frafjord Johnson sagt. Utdanning gir grunnlag for stabil økonomisk utvikling, kunnskap som kan forbedre folks helse og sosiale kår, holdningsendringer, økt selvtillit og økt samhørighet i lokalsamfunnene.

Tilbake til tittelteksten på dette innlegget. Der står det: ”Fordelene ved å kunne lese og skrive på sitt eget språk”. Det er skrevet på språket Bambara, som snakkes i Mali av rundt seks millioner mennesker. Mali er et av områdene Strømmestiftelsen arbeider i. Her driver vi hurtigskoler, såkalte Speed Schools.

Dette er et gratis, intensivt opplæringskurs for barn som ikke går på skolen i Niger, Mali og Burkina Faso. De første tre månedene foregår undervisningen på det lokale språket i landsbyen, barnas eget morsmål, deretter fortsetter undervisningen på fransk.

Rapporter viser at Speed School-elevene gjør det bedre på skolen enn sine medelever, som kun har gått på den offentlige skolen. Vi ser at mye av suksessen ligger i at barna får muligheten til å lære å lese og skrive på eget morsmål. Dette gjør at elevene ikke dropper ut, og øker sjansene for at de fortsetter i det offisielle skolesystemet.

Ifølge Unescos Efa Global Monitoring report 2011 (education for all - the hidden crisis: armed conflict and education), står totalt 67 millioner barn og unge i verden uten skoletilbud. Skole og utdanning gir både barn og voksne verdifulle kunnskaper og ferdigheter. Samtidig får de et varig grunnlag til å forbedre sin egen livssituasjon. Derfor må vi gi barn, unge og voksne muligheten til å gå på skole, og å lære på det språket de kan aller best: Sitt eget.

Øyvind Aadland
Generalsekretær i Strømmestiftelsen