Gå til innhold Gå til navigasjon

Syerskene i Sør-Sudan

- Uten denne muligheten ville vi vært to sårbare jenter.

Tekst og foto: Egil Mongstad, Jalimo, Sør Sudan

Under et halvtak sitter to jenter. Utenfor skifter sol med kraftige regnbyger. En mann dumper ned på en krakk ved siden av. Han klarer ikke stå oppreist. Klokka er bare to på ettermiddagen, og han er sørpe full.
Poni Saron (18) og Betty Aba (19) har for få måneder siden gått ut fra Shonglap, en ettårig utdanning for unge jenter. De bor begge i Jalimo, en liten landsby sør i Sør-Sudan, ikke langt fra grensa til Uganda. Begge er enslige mødre og måtte slutte den vanlige skolegangen da de fikk barn. Nå kan de med stolthet løfte blikket igjen og se fremover.

Ble sett på som luft
Mannen ved siden av klarer de å få bort. Han tar hatten og fortsetter på ustøe bein ut i regnet. Musikken fra anlegget i butikken ved siden av er øredøvende og blander seg med musikken fra en annen butikk litt bortenfor. Det er vanskelig å høre jentene snakke.
— Det er vanskelig å forestille seg hva det betyr å ikke bli sett, å ikke bli spurt om noe, å bli behandlet som luft og sett på som en belastning.  Det opplever vi ikke lenger. Folk ser oss nå. Venner vi møter, både voksne kvinner og menn, spør oss om råd. Vi kan bety noe for landsbyen og nabolaget vårt. Shonglap har betydd uendelig mye for oss, sier de begge.

Skolegang åpnet nye dører
Smilet sitter løst nå. Det har ikke alltid vært slik. Sør-Sudan har gått fra krise til krise. Landet har opplevd tre tiår med borgerkrig, utallige menneskeliv er gått tapt. Landet er uten infrastruktur og er et av de landene i verden som har en befolkning med minst utdanning. For Poni og Betty tok skolen slutt da de begge ble gravide. Nå bruker de også litt av tiden sin på å fortelle andre jenter hvor viktig det er å ikke bli lurt til å få barn i ung alder, men å se fremover og bruke tid på skolegang.

— Shonglap åpnet nye dører for oss og har gitt oss en ny sjanse.  Vi har fått et helt annet selvbilde. Vi har fått bedre helse og er friskere enn før. Vi tør nesten ikke tenke på hva vi hadde gjort dersom ikke denne muligheten hadde kommet til oss. Da hadde vi vært to sårbare unge jenter som hadde barn vi måtte prøve å ta oss av. Vi måtte ha tatt de jobbene som bød seg, lett etter ved, arbeidet i åkrene til jordeierne eller kanskje brygget øl. Men Shonglap har gitt oss andre muligheter. Nå er vi noe, og vi har lært noe som betyr noe for oss, våre venner og nærmiljøet vi bor i. Dette er så gøy, sier de begge to og smiler stort.

Sparer til ny symaskin
De valgte selv å bli med i en liten gruppe på fire jenter som ville satse på sying og brodering. Som en av de aller første klassene som fullførte Shonglap i vår, fikk de mulighet til å lære et yrke. De fikk også starthjelp til å komme i gang med et lite skredderverksted: En symaskin, nåler og tråd, samt litt tøystoffer. Nå lager de sengetepper, broderer duker og forheng. Et sengeteppe koster 70 pund (ca. 93 kroner), og på en god dag kan de tjene 100 pund (ca. 123 kroner).
— Når kundene kommer til oss har de ofte med seg stoff og en idé om det de ønsker å lage. Så må vi tegne mønsteret ut på teppet eller duken og fullføre oppdraget. Det er veldig spennende. Noen ganger har også vi tegnet ideer som vi viser til dem, forteller de.

Gruppa er med i en spare- og lånegruppe i Jalimo. En gang i uka har de møter der de sparer sammen. Senere kan de låne fra de oppsparte midlene. Målet for sparingen deres er en ny symaskin. Den vil koste 400 000 ugandashilling (ca. 920 kroner).
— Vi drømmer om å utvide virksomheten vår. Vi ser at det er marked for det. En gang i måneden er det et større salgsmarked her. Da kommer det folk hit helt fra hovedstaden Juba for å handle. Så nå er planen å spare slik at vi kan låne til ny symaskin. Det vil bety mye for oss, sier Poni og Betty.

Så åpner himmelen seg igjen. Regnet strømmer ned. De to jentene trekker symaskinen og sengeteppet de broderer på lenger inn under halvtaket. Fire flittige hender fortsetter å sy for en bedre fremtid.