Gå til innhold Gå til navigasjon

Skolestart - for hvem?

Skolestart - for hvem?
Generalsekretær i Strømmestiftelsen, Kristine Storesletten Sødal.

Vi kan ikke vente til det går over. Situasjonen for utdanning globalt viser at vi må våge å endre hvordan vi sikrer barn og unge en god utdanning.

Når norske skoleelever i disse dager starter på skolen her hjemme, er skolehverdagen fortsatt ikke «som før». Kanskje kommer vi heller aldri dit igjen. Norske barn er likevel heldige. Over 100 land har fremdeles ikke fastsatt noen dato for gjenåpningen av skoler. Utallige barn og unge har mistet skolegang og står i fare for å falle utenfor permanent. 

Nylig publiserte FN en rapport som advarte mot effekten av koronakrisen på skoleelever verden over. Ifølge rapporten har opp til 99% av elever i lav og mellominntektsland blitt rammet av skolenedstengning som følge av pandemien. 43 prosent av verdens skoler mangler vann og såpe for god håndvask. Krisen har videre forsterket eksisterende ulikheter og rammer de mest sårbare og marginaliserte barna hardest. Jenter fra fattige familier på landsbygda, flyktninger og elever med funksjonsnedsettelser er særlig utsatte.  

Barnearbeid øker i omfang, og mange foreldre har ikke lenger råd til å sende barna sine på skolen. Mange barn vil derfor ikke kunne returnere til klasserommet når skolene gjenåpner. FN antar at svimlende 24 millioner barn og unge risikerer å droppe ut av skolen grunnet den økonomiske krisen utløst av pandemien. Blant disse er 10 millioner tenåringsjenter. Dette er alvorlig – og vi kan ikke vente til det går over. 

I mange år har vi i Strømmestiftelsen jobbet med å sikre skolegang for barn og unge som av ulike grunner har falt utenfor skolen, blant annet gjennom hurtigskole for barn og unge og livsmestringskurs for ungdom. Når antallet som faller ut av skolen øker mer enn noen gang, mener vi det er viktig å tenke alternativt om hvilke skoletilbud som skal finnes. Koronakrisen har dessuten vist hvor raskt nye, innovative løsninger kan dukke opp, som utstrakt bruk av undervisning via radio og digitale kanaler og andre fleksible læringsformer. 

Et eksempel på hva som fungerer for dem som faller utenfor er våre hurtigskoler i Vest-Afrika, hvor elever går gjennom de første tre skoleårene på ni månederDisse skolene gjenåpnet før sommeren, og 17.710 elever klarte å fullføre i år. Det er sterke tall midt i en pandemi, og dette har vært mulig takket være godt samarbeid med nasjonale og lokale myndigheter. Disse elevene vil kunne fortsette på utdannelsen sin rett inn i 4. klasse i de offentlige skolene. Utfordringen er likevel om – og hvordan - de offentlige skolene klarer å åpne igjen som følge av pandemiens mangfoldige konsekvenser.  

Vi er svært bekymret for den langsiktige finansieringen av utdanning i de landene hvor vi jobber. Dette gjelder særlig i Sahel-regionen, hvor mange barn allerede var ute av skolen på grunn av omfattende fattigdom og væpnede konflikter. Som bistandsaktør må lærdommene vi har gjort så langt tas med videre i arbeidet med å videreutvikle og endre våre programmer for barn som har falt ut av skolen. Men dette vil komme til kort dersom ikke partnerlands utdanningsbudsjetter skjermes. Allerede før pandemien var utdanningssektoren i lavinntektsland underfinansiert. Myndighetene i mange land står nå overfor en svært vanskelig situasjon. Helsekrisen og den påfølgende økonomiske krisen kan resultere i en langvarig utdanningskrise som ville påvirke flere generasjoner. Blant donorland er også bistandsbudsjettene under press og det britiske NORAD har allerede kuttet over 30 milliarder kroner i sitt budsjett. 

Alle har rett til utdanning. Norge har blitt rammet økonomisk av krisen, men heldigvis kan titusenvis av førsteklassinger oppleve sin første skoledag i disse dager. For millioner av barn i fattige land har pandemien og den økonomiske krisen ført til at de ikke får de samme muligheter til å lære som de har rett til. Derfor må vi opprettholde trykket på at alle har rett til utdanning og våge å prioritere utdanning på tross av den økonomiske krisen.

Vi ber utviklingsministeren og statsministeren sette utdanning på agendaen når de møter sine kolleger i partnerland, og bidra til at nasjonale utdanningsbudsjetter opprettholdes, styrkes og gis fleksibilitet gjennom krisen. Vi forventer at de tar tydelig til motmæle mot eventuelle krav om kutt i utdanningsbudsjetter eller lærerlønninger som måtte komme gjennom IMFs og Verdensbankens krisefinansiering. 

Dette gjelder barn og unges framtid, og vi har ikke råd til at en hel generasjon faller utenfor. 

Kronikk publisert i Stavanger Aftenblad, 20. august 2020.

Jeg vil bli Hjertevenn-fadder

For 295 kroner i måneden vil jeg hjelpe barn i Strømmestiftelsens prosjekter

Anonyme gaver gir ikke mulighet for skattefradrag.