Gå til innhold Gå til navigasjon

Sharmilas barndom

Sharmilas barndom
Illustrasjonsfoto.

Kronikk: Sharmila var bare 10 år gammel da moren sendte henne til Kathmandu for å arbeide som hushjelp.

Familien hun arbeidet hos hadde mye penger. Den vesle jenta ryddet, kostet og feiet, lagde mat og stelte. Det fem etasjer store huset måtte hun feie tre ganger om dagen. Hver dag begynte hun klokka fire om morgenen og kunne legge seg klokka tolv hver natt.
Sharmilas situasjon er ikke så forskjellig fra flere titalls andre millioner jenter og gutter. Hver dag er de med og holder hjulene i gang. De arbeider. Barn skal ikke ha det slik. Barn skal gå på skole, de skal få undervisning, de skal leke og lære, og de skal forberede seg til et voksent liv. Men slik er ikke hverdagen til de nærmere 240 millioner barna som lever som barnearbeidere.

Barn selges som en vare, de arbeider som slaver, de brukes kynisk i en rå sexindustri, de prostitueres, og utnyttes på det groveste. De er barnesoldater, er tvangsarbeidere i gruveindustrien, i jordbruket, er hushjelper, de syr klærne våre og er barnebruder. Slik er den triste hverdagen til Sharmila og mer enn millioner andre barn.

Når det snakkes om barnearbeid så snakker vi om barn i alderen fem til 17 år. Arbeid hjemme på familiegården er, i følge den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, ikke omfattet under definisjonene av barnearbeid.

Noen ganger er det dessverre slik at barn må arbeide. Og kanskje er alternativene mye verre. Samtidig som vi setter fokus på å stoppe barnearbeid er det enda mer påkrevende å rette sterkt fokus på de underliggende årsakene til hvorfor barn må arbeide. Strømmestiftelsen vil skape varige endringer i menneskers liv. Vi gjør det gjennom å bygge stiger ut av fattigdommen. Utdanning er det viktigste materialet i disse stigene og en forutsetning for all annen vekst.

Tradisjon og stivnet kjønnsrolletenkning har holdt jenter borte fra skolen, og gutter blir gjetere og bidragsytere til familieøkonomien før de kan lese og skrive. Vi mener for vår del at det viktige er å rette fokus, ikke mot foreldrene som i fattigdom sender barna sine på arbeid, men mot de bakenforliggende årsakene til at barna trenger å arbeide. Hvorfor sender en mor sin 10 år gamle datter for å arbeide hos en familie i Kathmandu? Selvsagt fordi hun da har en munn mindre å mette, og noen ekstra slanter mer i lommeboka.

Millioner lever som Sharmila. De er barnearbeidere. Den 12. juni var verdens dag mot barnearbeid – det hadde fortjent et opptog – en protestmarsj med paroler og slagord.

 

Øyvind Aadland,
generalsekretær i Strømmestiftelsen