Gå til innhold Gå til navigasjon

Rykk tilbake til start

Hvor mange ganger orker du å begynne på nytt når alt du har bygget opp er lagt i grus?

Kommentar av Asle Stalleland, programavdelingen

Det er halvannet år siden jeg traff henne. Smilet, stå-på-viljen og entusiasmen hennes gjorde så sterkt inntrykk at jeg fortsatt husker henne like godt i dag.

Hun var blant de fattigste på Sri Lanka; målgruppen for Strømmestiftelsens DREAM-program. Etter at hun ble med i den lille selvhjelpsgruppa, hadde livet fått en ny retning. Med litt hjelp og opplæring fra Strømmestiftelsen hadde hun sett at forandring faktisk kunne skje. At hun selv – med hjelp fra vennene i gruppa – kunne jobbe seg varig ut av fattigdom.

Tør å drømme
Hun hadde lært å dyrke jorda. Hun hadde lært om økonomi og markeder. Nå skulle hun dyrke papaya og selge den. Hun viste stolt fram åkeren, der frukten om noen uker skulle vokse fram. Med andre ord: Hun hadde en plan og aktet å gjennomføre den. Et fantastisk framskritt for ei ung, fattig jente.

Det som gjorde sterkest inntrykk, og er grunnen til at jeg fortsatt husker henne, er likevel noe annet: Drømmer.
– Nå kan jeg endelig drømme, sa hun.
– Men du drømte vel før også? spurte jeg.

Hun tenkte seg om noen sekunder før hun svarte:
– Jo da, jeg kunne nok drømme før. Men jeg våget det ikke, fordi jeg ikke trodde drømmene kunne bli sanne. Nå tør jeg det, fordi jeg vet at drømmen min kan bli oppfylt.

- En ny tsunami
Jeg har ikke truffet jenta siden, men jeg vet at hun neppe kan høste papaya denne sesongen. Et voldsomt regnfall midt i tørketida har ført til en flom som har rammet store deler av Sri Lanka hardt. En ny tsunami, sier mange. Åkeren der jeg snakket med jenta for halvannet år siden, ligger i skrivende stund under vann. Jeg håper ikke flommen har skylt bort drømmene hennes også.

Faktisk tror jeg ikke vannmassene har klart det. Når drømmen først har fått feste seg hos et menneske som vil ut av fattigdom, sitter den godt. Et liv som fattig lærer mennesker å takle motgang på en måte vi – som er født i et av verdens rikeste og tryggeste land – ikke er i nærheten av. Noen av oss ser ned på fattige fordi de ikke er så rike som oss. I virkeligheten er det ofte grunn til å beundre menneskene som er født under de tøffeste forholdene, enten det er naturen eller menneskeskapt urettferdighet som gjør det slik.

Tenk for eksempel på Bangladesh, der Strømmestiftelsen driver utviklingsarbeid. Verdens mest folketette land, med 140 millioner mennesker på under halvparten av Norges areal. I tillegg kan så mye som halvparten av dette arealet ligge under vann under den årlige flommen.

Når du reiser rundt i dette landet kan du ikke annet enn å bli imponert over hvordan vanlige mennesker tilpasser seg og klarer å leve under ekstremt vanskelige naturforhold. Når marken du for noen uker siden høstet grøden fra ligger under vann, kan du kanskje fiske der nå?

På beina igjen
De klarer seg. Fordi de er nødt. Og fordi de alltid har måttet tilpasse seg vanskelige forhold og uforutsette tragedier, der en som er så godt vant som undertegnede garantert ville bukket under.

Flommen, som har rammet Sri Lanka denne vinteren, er en av mange naturkatastrofer som fratar mennesker det de har bygget opp. De trenger hjelp til å komme seg på beina igjen. Strømmestiftelsen har hjulpet flomofrene med mat og det mest nødvendige mens hjemmene deres har ligget under vann, og vil bidra med noe starthjelp for å bygge opp hjem og virksomheter igjen.

Det er dypt tragisk når de må rykke tilbake til start. Likevel: Nå har de mer enn de hadde da de sto på startstreken forrige gang: Troen på egne ferdigheter, kunnskapen om hvordan de kan jobbe seg ut av fattigdom – og vissheten om at de en gang har klart det.

Med dette i bagasjen er det mulig å starte på nytt.