Gå til innhold Gå til navigasjon

Positive til bistand

Positive til bistand
For at bistand skal virke må det stilles krav både til utøvere og mottakere.

Kronikk: Sist uke fikk vi presentert rapporten ”Holdninger til norsk bistand”. Rapporten er laget av SSB på oppdrag fra Norad, og sier ganske tydelig fra om at et stort flertall av oss, hele 87 prosent, er positive til norsk utviklingshjelp.

Kronikk i Dagen, mai 2011

Da målingene startet tidlig på 1970-tallet, var 72 prosent av oss positive til bistand.

Rapporten bør være svært hyggelig lesing for våre politikere og bevilgende myndigheter. Vi ønsker norsk bistand, og vi vil i alle fall ha det på nivå med det vi har i dag. Det er så å si ingen som vil fjerne bistanden.
Dette er positivt for oss som arbeider med utviklingshjelp. Norske kvinner og menn tror på det som blir gjort, og spesielt på arbeidet som gjøres av de frivillige organisasjonene. De ønsker at vi skal dele med dem som har mindre enn oss, og at vi skal arbeide for at verden skal bli bedre sted for oss alle.

For at bistand skal virke må det stilles krav både til utøvere og mottakere. Våre bistandskroner må vise at de gir bedre levekår, mer skole, mer helse og mer utvikling for den enkelte mottaker. Uten det har vi bommet.
At det stilles større krav til hvordan pengene forvaltes og at det kreves at vi viser hvilken effekt og hvilke resultater utviklingshjelpen vår gir er positivt. Det må tas på alvor at bare seks av ti mener at bistanden vi gir, skaper gode resultater.

Når statsminister Stoltenberg, i et intervju i Aftenposten nylig, tar til orde for en sterkere satsing på helse – så er det helt i samsvar med gode norske tradisjoner innen bistand og misjon. Helse og utdanning har vært, og er, bærebjelker til utvilkling i ethvert samfunn. Uten et skoleverk som fungerer svikter vi barna og kommende generasjoner, og uten et helsesystem som tar vare på de syke i samfunnet vil vi ikke ha en arbeidsfør befolkning. Dermed uteblir økonomisk vekst og fremgang. Familier har ikke inntekt og barna ingen skole.

Som utviklingsorganisasjon må vi hele tiden stille spørsmål om det vi gjør gir de resultatene vi ønsker å oppnå. Oppnår vi ikke det vi ønsker er det god grunn til å justere kursen. Og noen ganger kan det være grunn til å spørre om det er noe vi kan ta bort for at noe annet kan vokse frem.

Det har aldri vært bortkastet tid å lytte til mennesker. Bistandsorganisasjoner har ofte blitt kritisert for ikke å lytte, og å ikke forankre prosjektene i lokale behov og politiske strategier. Rapporten viser at vi fortsatt er svært positive til bistand. Men i samfunn som endrer seg må også bistanden endre seg. En debatt om hvordan vi prioriterer våre bistandskroner og hvordan vi kan gjøre bistanden bedre vil være svært positivt for utviklingen av vårt bistandsarbeid.

Øyvind Aadland
Generalsekretær i Strømmestiftelsen