Gå til innhold Gå til navigasjon

«På vår vakt»

«På vår vakt»
Skal vi nå målet om ingen ekstremt fattige innen 2030 må vi alle trå til. Så la oss fortsette jobben.

Det går fremover – det blir bedre – det blir færre fattige. Skal vi nå målet om ingen ekstremt fattige innen 2030 må vi alle trå til.

I mediene liker vi gjerne å konsentrere oss om fasetter av helheten, om det som er kritisk, om skandalene og det som går galt. Det er vanskeligere å gi oppmerksomhet til alt det som går godt, til de positive sakene, det som forteller om at mennesker har det bra, om det gode som skjer i mitt nabolag, at verden faktisk blir noe bedre.

Våre forestillinger og oppfatninger av virkeligheten der ute fastholdes av medier som forteller bare bruddstykker av sannheten. Ifølge en undersøkelse som er gjort i 2014 for Fellesrådet for Afrika tenker fortsatt 60 prosent av oss nordmenn på fattigdom, sult og nød når vi tenker på Afrika. 34 prosent av oss tenker på konflikt og uro. Bare fem prosent av oss tenker på fremgang, muligheter, utvikling og vekst.

På spørsmål om hva folk tenker er årsaken til at det er slik svarer 78 prosent dårlig styresett, 71 prosent krig og konflikt. 38 prosent svarer manglende utdanning.

FN har nylig lagt frem en sluttrapport over FNs tusenårsmål. Lesingen her vil kanskje overraske mange.

  • Tall på antall ekstremt fattige, det vil si de som lever for mindre enn en dollar dagen er kraftig redusert. (Dette tallet skal nå økes til 1,25 dollar, red.anm) Siden 1990 er tallet redusert fra 1,9 milliarder til 836 millioner i 2015.
  • Tallet på mennesker som er underernærte er redusert fra 23 prosent i 1990, til 12,9 prosent i 2015.
  • Langt flere går på skole og får utdanning. Siden 2000 har tallet på «På vår vakt» barn som ikke går på skole blitt redusert fra 100 millioner, til 57 millioner i 2015. Fortsatt er det mange igjen, men det vi snakker om er faktisk en reduksjon på nærmere 50 prosent på 15 år.
  • I 1990 døde 12,7 millioner barn før de var fylt fem år. I 2015 er tallet halvert til seks millioner.
  • I 1990 hadde 2,3 milliarder mennesker tilgang til rent vann. I 2015 er tallet 4,2 milliarder.

Det går med andre ord fremover – og det går raskt fremover. Men noen mørke skyer kan fortsatt rote det til for oss.

I følge FNs rapport på tusenårsmålene henger de aller fattigste fortsatt etter. Det er dessverre fortsatt et stort skille mellom de som er rike og de fattige. Dersom ikke noe blir gjort raskt, vil dette skillet bare fortsette å øke.

Klimaendringene slår mest negativt ut for de aller fattigste. Konflikter har ført 60 millioner mennesker på flukt. Ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt, internt i eget land og over landegrenser. Og til tross for en enorm reduksjon i tallet på ekstremt fattige, så lever fortsatt 836 millioner for mindre enn 1,25 dollar om dagen.

Det er ikke så mange månedene siden FN ble enige om nye mål for utvikling for de neste 15 årene frem til 2030. Det er 17 mål, store mål og viktige mål, som har fått navnet «bærekraftsmål» og skal erstatte tusenårsmålene. Og til tross for mørke skyer og at det vil fortsatt vil være fattige mennesker og barn som ikke kommer på skolen, det mest viktige er at i årene som ligger foran oss vil vi kanskje klare å utrydde ekstrem fattigdom.

Det er i alle fall ikke noe som tyder på at det ikke er mulig å få det til. Bærekraftsmål nummer én handler om nettopp det, å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Tenk om vi hadde klart det på «vår vakt» - og fakta er at med vilje og innsats fra oss alle så er det mulig.

Det er mulig fordi det skjer endringer allerede nå. I Bangladesh har nærmere 100 000 jenter fått opplæring i hvordan de kan ivareta sine egne rettigheter og ta styring i eget liv gjennom vårt Shonglap-program. De har lært et fag og fått innsikt i et yrke som kan gi dem en inntekt. Foreldre forstår at de ikke kan gifte bort døtrene sine når de er unge jenter, og unge jenter og gutter kjemper mot barneekteskap og forandrer sine lokalsamfunn.

I Vest-Afrika, der flere millioner barn ikke er på skolen, opplever vi at vårt hurtigskole program, Speed School, tar flere og flere barn tilbake til skolebenken og gir dem en ny sjanse.

I Sør- Sudan skal vi være med å utdanne flere tusen nye lærere som skal undervise barna i det nye landet.

Det går fremover – det blir bedre – det blir færre fattige. Skal vi nå målet om ingen ekstremt fattige innen 2030 må vi alle trå til. Så la oss fortsette jobben. La oss utrydde fattigdom, gi alle barn skolegang, forhindre barneekteskap.

Det er mulig å få det til, og det kan skje på «vår vakt».

Tekst: Egil Mongstad, Strømmestiftelsen
Foto: Oddvar Paulsen, Strømmestiftelsen