Gå til innhold Gå til navigasjon

Orkester for de fattigste

Anelí (12) står alvorlig og konsentrert i sin hvite kappe, mens læreren hennes, Ignacio, veileder henne på fiolinen.

Tekst og foto: Kirsten Falch

Hun har nettopp spilt sin aller første konsert, og det er en stor dag i livet. I mange måneder har hun og orkesteret øvd mot denne dagen, og musikkinteresserte fra hele verden er kommet for å høre på dem.

Den unge jenta bor i den lille landsbyen Santa Ana - dypt inne i Chiquitos-distriktet i Bolivias jungel. Hun øver to timer hver dag i landsbyens orkester. Det å lære å spille et instrument og bli med i orkester har gitt henne en ny mulighet i livet. Fremtidsutsiktene for unge mennesker der hun kommer fra er ikke akkurat lyse. Mange jenter gifter seg tidlig, eller reiser inn til storbyen i håp om et bedre liv. Der er veien kort til prostitusjon eller rusmisbruk. Men orkesteret gir henne en ny ballast i livet.

Kombinerer musikk og sosialt arbeid
- Før kom barna til oss fordi de var interessert i musikk. Nå kommer de fordi de skjønner at dette er viktig for hele familien. Jeg formidler visjoner og prøver å gi dem troen på fremtiden, sier en engasjert dirigent og koordinator i orkesterorganisasjonen Sicor, Rubén Darío Suárez Arana (bildet under).

Ruben bruker all sin tid, engasjement og energi i Sicor. Organisasjonen driver sitt arbeid blant risikoutsatte barn og ungdom i slumstrøk og fattige områder i Bolivia, og bruker musikken som et middel for å bedre livsvilkårene. Ruben er utdannet fiolinist og dirigent fra Venezuela, og det var der han ble kjent med den spesielle metoden med å kombinere musikk og sosialt arbeid.

- Jeg studerte i Venezuela, ble inspirert av det, og tenkte: ”Dette vil jeg også gjøre hjemme i Bolivia!”

Han begynte å bygge opp orkestre for barn og ungdom, og interessen spredte seg.

- Mennesker i mange landsbyer ønsket å få dette, for de så lyset, kan du si, forteller han. Bevegelsen vokste raskt, og skapte snart et behov for en organisasjon som kunne skaffe midler til arbeidet. Dermed ble Sicor dannet.

Jobber med familiene
Da Sicor sine medarbeidere gikk inn i hjemmene til barna som var med i orkestrene, ble de også klar over alle problemene disse barna stod overfor. Dette gjenspeilet seg også i orkesteret. Det kunne være læreproblemer, dårlig personlig hygiene, uro, rastløshet og konsentrasjonsvansker.

- Vi begynte å se at vi måtte jobbe med familiene også, ikke bare musikken. Vi oppdaget at arbeidet vi gjorde var mye viktigere enn vi først trodde. I stedet for å utvide med flere orkestre, trekker vi nå inn sosionomer og psykologer. Vi ”tar dem før de faller i grøfta”, kan du si.

Han forteller videre at støtt en fra Strømmestiftelsen gjør at de kan arbeide på et tryggere grunnlag og gjøre den sosiale delen av arbeidet større.

For Aneli betydde støtten at hun fikk en egen fiolin etter måneder med kun teoretisk opplæring.

- Nå har jeg en egen fiolin som jeg må passe på, og jeg har også begynt å stemme den selv, sier hun stolt. Og kanskje jeg kan bli fiolinlærer en dag, sier hun stille.

Trenger flere instrumenter
- Noen av ungene jeg jobber med nå, har alt vært her i en og en halv måned, og selv med støtt en fra Strømmestiftelsen mangler vi fortsatt instrumenter. Noen av grunnen til det er at flere barn vil lære å spille og vi har tatt opp flere elever. Men uten instrumenter mister de fort motivasjonen, og har lyst til å slutte.

Han forteller at barna som kommer på øvelsene ofte er bekymret for hvordan det er hjemme, for der er jo livet stritt , men ett er at de begynte å spille i orkesteret, har de utviklet både stolthet og selvtillit.

- Jeg vet hvor viktig det er at de kan fortsette, det er livsviktig for dem, avslutt er han engasjert.

Les mer om Sicor her.