Gå til innhold Gå til navigasjon

Opplevelser fra barndommen preger resten av livet

Men det er ikke umulig å hjelpe risikoutsatte barn før barndommen er over.

Hvordan krenkede barn blir syke voksne, er tittelen på en bok fra Anna Luise Kirkengen og Ane Brandtzæg Næss. Boka handler om hvordan du bærer med deg en barndom resten av livet.

Bokas tittel i seg selv gir en viktig påminning til oss alle som på en eller annen måte er i kontakt med barn: Barn må tas på alvor og tas vare på.

Samtidig som det siste tiåret har bragt med seg betydelig større forståelse for sammenhengen mellom barndom og traumer, har det også kommet fram mer informasjon om hvilke grep som kan bli tatt for å begrense skadeomfanget for utsatte barn og unge.

Ikke alle gode råd handler om psykologer og profesjonelle behandlingsmetoder, flere trekker også fram den forskjellen helt vanlige omsorgspersoner kan bety.

Det å ha om så bare én trygg voksenperson, kan være til uvurderlig hjelp for et barn som har opplevd krenkelser eller som på ulikt vis har hatt voksnes ansvar i barndommen. I tillegg settes det fokus på hvor viktig det er at barnet får tilhøre et fellesskap.

Denne informasjonen er ikke bare av stor betydning for de av oss som arbeider med barn og unge i Norge, kunnskap om hva voksne kan gjøre for å hjelpe risikoutsatte barn og unge, er også viktig for organisasjoner som arbeider med barn i andre deler av verden.

  • Strømmestiftelsen jobber i områder i Nepal hvor mange foreldre har harde jobber med lav inntekt.
  • En klassisk problemstilling er foreldre som jobber 10-12 timersdager, men som likevel har for lav lønning til å kunne sende barna i barnehage eller på skolen.
  • Dette fører til at mange barn er overlatt til seg selv opp til 12 timer hver dag mens foreldrene er på jobb. Barna som er overlatt til seg selv kan være helt ned i tre-årsalderen.
  • I neste omgang fører det til at storesøsken kan bli holdt hjemme fra skolegang for å passe på småsøsken.

Strømmestiftelsen er en norsk bistandsorganisasjon som blant annet jobber med rettigheter og utdanning for barn i fattige land. Hvert år hjelper de gjennom fadderprogrammet Hjertevenn 320 000 barn. Mange av de barna Strømmestiftelsen jobber med har opplevd krenkelser på flere felt i livet, både emosjonelt, relasjonelt og fysisk.

Et av disse barna er seks år og heter Sunil. Ikke bare lever han en barndom preget av sult og utenforskap i forhold til at han ikke går på skole. Han har ansvar for å passe på lillesøstera på 9 måneder. De to er alene hjemme opp til 12 timer hver dag. Det er et alt for stort ansvar for et barn. Ved første øyekast ser jenta ut til å være nyfødt. Selv om storebroren gjør så godt han kan for å ta vare på søstera, har hun flere tegn på underernæring.

sunil-2-860x450

Sunil (7 år) har ansvaret for lillesøster på 9 måneder, 12 timer hver dag.

- Dette er dessverre ikke en uvanlig situasjon for barn i de områdene hvor vi arbeider, sier Gro Justnæs Kiledal. Hun har ansvar for fadderordningen Hjertevenn i Strømmestiftelsen. - Strømmestiftelsen jobber i områder i Nepal hvor mange foreldre har harde jobber med lav inntekt. En klassisk problemstilling er foreldre som jobber 10-12 timersdager, men som likevel har for lav lønn til å kunne sende barna i barnehage eller på skolen. Dette fører til at mange barn er overlatt til seg selv opp til 12 timer hver dag mens foreldrene er på jobb. Barna som er overlatt til seg selv kan være helt ned i tre-årsalderen. I neste omgang fører det til at storesøsken kan bli holdt hjemme fra skolegang for å passe på småsøsken, forklarer Kiledal.

Gro KiledalNoe av det som har gjort aller mest inntrykk på henne, er møtet med barn som bærer med seg traumer som følge av å ha vært overlatt til seg selv.

- Å samtale med barn som har vært hjemme alene dag etter dag med ansvaret for småsøsken og som har opplevd at søsknene har kommet ut for alvorlige ulykker mens de passet dem, det har rystet meg. Disse barna trenger hjelp. Tenk deg et barn som skal bære med seg skyldfølelsen for slike hendelser resten av livet. Hva gjør det med Sunil om lillesøstera ikke får nok næring til å overleve?

  • Strømmestiftelsen er en bistandsorganisasjon bekjemper fattigdom gjennom jobbskaping og utdanning.
  • I Nepal driver vi barnehager og skoler slik at barn fra fattige familier skal få mulighet til å lære og utvikle seg i et trygt miljø.
  • For at barn skal få et bedre liv, har vi erfart at vi må jobbe med hele lokalsamfunnet som barna er en del av. Når vi gir muligheter til både foreldre og barn, ser vi at de gode virkningene sprer seg og fører til varig endring for både små og store.
  • Hjertevenn er Strømmestiftelsens fadder-program som hjelper 320.000 barn i året. Som Hjertevenn hjelper du barn til en trygg hverdag, oppvekst og fremtid.

- Vi må ikke glemme hvor viktig det er med vanlige, trygge og forutsigbare voksenpersoner. Derfor må barnehager og skoler bli tilgjengelig for alle barn i alle deler av verden. Vi ser det samme i Norge som i Nepal: Skole og barnehage er spesielt viktig for barn som på en eller annen måte har opplevd omsorgssvikt. Her vil de møte voksne, her vil de få være en del av et fellesskap. Som mor, som tante og som frivillig i lokalmiljøet mitt er jeg opptatt av å være en trygg voksenperson og å lage gode fellesskap for barn. Fordi jeg vet betydningen av relasjoner og det å bli sett. På samme måte som hjernen formes når vi utsettes for krenkelser, blir den også formet av å bli møtt med omsorg og trygghet.

Noe av det viktigste jeg kan gjøre som voksen, er å se barn. Spesielt barn som står i fare for å oppleve krenkende livssituasjoner. Derfor engasjerer jeg meg i lokalmiljøet – og derfor er jeg Hjertevenn-fadder. Det handler ikke bare om at krenkede barn kan bli syke voksne, det handler også om at å gi barn gode opplevelser her og nå, sier Kiledal.

Jeg vil bli Hjertevenn-fadder

For 295 kroner i måneden vil jeg hjelpe barn i Strømmestiftelsens prosjekter

Anonyme gaver gir ikke mulighet for skattefradrag.