Gå til innhold Gå til navigasjon

Nulltoleranse – eller?

Nulltoleranse – eller?
Alle organisasjoner som mottar pengestøtte fra norske myndigheter til bistands- og utviklingsarbeid er underlagt strenge kontrollrutiner.

Kronikk: Alle organisasjoner som mottar pengestøtte fra norske myndigheter til bistands- og utviklingsarbeid er underlagt strenge kontrollrutiner.

Rapporter, revisjoner og regnskaper leveres årlig til punkt og prikke. Korrupsjon er et av de største hindrene for utvikling. Alle som deltar i utviklingsarbeid har et stort ansvar i å vise at de kan forvalte og bruke disse midlene på en riktig måte. Det er i seg selv fattigdomsbekjempelse!I Strømmestiftelsen har vi nulltoleranse for all form for korrupsjon. Alle som bidrar til arbeidet vårt enten det er gjennom skatteseddelen til bistandsbudsjettet, eller som privat giver, skal være sikre på at pengene kommer der de skal, og at de forvaltes i forhold til det som var tiltenkt. Korrupsjon og misbruk av midler tolereres ikke.

Derfor ønsker vi strenge krav knyttet til all bistand og forvaltning av giverpenger. Når Høyres profilerte Per Kristian Foss i en debatt på Litteraturhuset i Oslo i sommer, sier at bistandsorganisasjoner ikke har kontroll på pengebruken og at det ofte ikke leveres regnskaper og revisjonsrapporter så blir dette alt for unyansert. Fokus bør heller rettes mot gode og rettferdige vilkår som de frivillige organisasjonene kan arbeide under og som også setter likeverdige krav til forvaltning av midler som overføres bilateralt eller multilateralt. Vi vil samtidig presisere at en slik nulltoleranse må etterstrebes i forhold til der man faktisk er, og i forhold til der man ønsker å komme.

Flere norske organisasjoner arbeider svært ofte i land med høy korrupsjonsrisiko, blant dem er og Strømmestiftelsen. Disse landene er også ofte de samme som myndighetene ber oss gå til. Det er utfordrende, men det er helt åpenbart at det også er her det er mest behov for oss. I kampen for demokratiske samfunn, er kampen mot korrupsjon en av de viktigste.
Men det er også her at varsellampene blinker oftest. Når det skjer er regelverket klart. «Ved begrunnet mistanke, uavhengig av årsak, skal som hovedregel, alle berørte overføringer til en sluttmottaker av tilskudd umiddelbart fryses til saken er utredet.» Slik er utenriksdepartementets regelverk for nulltoleranse mot korrupsjon.

Vi ønsker som sagt at kravene og rutinene følges opp både overfor de frivillige organisasjonene, men i langt større grad også i forhold til de andre støtte kanalene. Tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre har uttalt at han vil ha mer stat – til – stat bistand. Såfremt da ikke bistandspotten økes, vil det bety mindre til organisasjonene, og mer til bilateral og multilateral bistand, altså mer til budsjettstøtte og FN. 
Det er grunn til å stille spørsmålet om det høye norske ambisjonsnivået om nulltoleranse på alle nivåer kan etterprøves i de statlige og multilaterale institusjonene og organisasjonene.

La det ikke være noen tvil; vi ønsker strenge krav knyttet til all bistand og forvaltning av giverpenger, men vi ønsker å understreke at målbevisst satsing på dette i sivilsamfunnet vil også kunne skape en ”vakt bikkje-kultur” som kan bidra til mer antikorrupsjonsbevissthet i statlige og multilaterale strukturer. 

Mistenkes en bistandsorganisasjon for økonomiske misligheter vil det offentlige, kreve at overføringer til prosjektet fryses. Ingen overføringer skal gjennomføres før undersøkelser er gjort og at prosjektet / organisasjonen eventuelt kan friskmeldes. Ofte kan det ta lang tid – kanskje flere måneder med de konsekvensene det kan få for prosjektet. Skulle ikke prosjektet bli «friskmeldt» må pengene betales tilbake til staten – enten det lar seg gjøre å få midlene tilbake eller ikke. Det som ofte skjer er at vi som organisasjoner må tilbakeføre til staten den totalt mottatte støtten til prosjektet – ofte med andre innsamlede midler, mens staten dermed får sine penger tilbake. Her bør det utvikles en ansvarsfordeling – der en deler på ansvaret det er å forvalte midler i land med høy korrupsjonsrisiko.

Nulltoleranse for korrupsjon er et overordnet mål. I dag bærer de frivillige organisasjonene ansvaret for dette – i forhold til statlige og multilaterale selskaper og institusjoner er det ikke mulig å sette de samme krav til rapportering som vi har. Dette er også et argument i debatten om mer stat-til stat støtte som utvilsomt vil føre til mindre bevilgninger til de frivillige organisasjoners bistandsarbeid!

Øyvind Aadland
Generalsekretær i Strømmestiftelsen