Gå til innhold Gå til navigasjon

Mennesker til salgs

Mennesker til salgs
Nepal.

FAKTA/BAKGRUNN: Uredd har hun gjennom snart et helt liv, kjempet mot traficking av unge jenter fra sitt eget hjemland og hjulpet flere hundre jenter bort fra bordellene og sex-slaveriet i India.

I disse dager mottar den nepalske menneskerettighets-forkjemperen Durga Ghimire Strømmestiftelsens Hjelp til Selv Hjelp-pris for 2012. Hun har satt menneskehandel på den politiske dagsorden, og økt presset på den nepalske regjeringen for å forebygge traficking. For sitt uredde engasjement har hun vært fengslet tre ganger.

I rapporten «Global Estimate of Forced Labour» fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) blir det slått fast at om lag 4,5 millioner mennesker er ofre for seksuell utnyttelse som følge av menneskehandel. Rapporten som kom ut i juni roper et høyt varsku om alvorlige og grove brudd på kvinner og unge jenters menneskerettigheter.

Ofre for traficking og seksuelt salg kan helt klart kalles for ofre for slavehandel. Enkelte forskere påpeker at begrepsbruken kan innebære en nedvurdering av valgmulighetene en del fattige mennesker har. Problemstillingen peker imidlertid på en viktig årsak til at kvinner er så overrepresentert i disse triste statistikkene. I mange samfunn blir kvinner fortsatt sett på som en eiendom. Unge jenter og kvinner nektes å mene noe om valg i eget liv. De holdes borte fra utdanning, arbeidsliv og fra mange av de viktige beslutningene i familien. Dermed blir de også sårbare for grove former for utnytting.

I Nepal er Strømmestiftelsen i gang med utdanningsprogrammet «Samvad». Ordet betyr dialog. Programmet har vært utprøvd i Bangladesh de siste fem årene og gode resultater med å hjelpe jenter til å ta kontroll over eget liv, gjør at vi nå satser i Nepal.
I dette vakre fjellandet, besøkt av flere tusen norske turister hvert år, mister fra 7000 – 12 000 jenter hvert år sin frihet. De kidnappes og selges, ofte av slekt og familie til India, til et liv som sexslaver og prostituerte i bordellene i Calcutta og andre storbyer. Jentene reiser med menneskehandlernes løfte om en ny fremtid med en ny familie, eller til en lønnsom og verdig jobb. De ender i prostitusjon og bunnløs gjeld.

Det er anslått at det er omkring 200 000 nepalske jenter i sexindustrien i India. 20 prosent av dem er under 16 år. 40 prosent av de nepalske jenter her er HIV positive. Mange jenter tar livene sine i disse bordellene.

Hva kan vi gjøre? Kampen mot menneskehandel er vanskelig og kampen mot slaveriet er, for den som måtte tro det, slett ikke over. Land må utøve press mot de landene som tillater menneskehandel. Arbeidet med å avdekke kriminelle miljøer som lever av menneskehandel må prioriteres. Utviklingsorganisasjoners arbeid med å hjelpe mennesker ut av slaveriet må styrkes økonomisk -­­ også fra regjeringens side.  Og vi må legge til rette for utdannelse og arbeid som kan gjøre unge jenter til sjef i eget liv!

I Strømmestiftelsen vil samarbeide med kompetente organisasjoner og forskningsinstitusjoner. Vi vil ha fokus på rettighetsbasert utvikling. Slik kan vi sikre kvalitet, motarbeide seksuell utnytting og bruke våre gode erfaringer som eksempler for overføring til andre land og i andre sammenhenger.

Durga Ghimire og hennes organisasjon ABC Nepal, er et godt eksempel på hvordan små organisasjoner kan gjøre store endringer. Arbeidet har satt seksuell traficking på dagsorden og ført til at Nepal har endret lover som omhandler retten for jenter til å arve land og som sikrer kvinner og jenters rettigheter. Det har endret ekteskapsloven og satt spørsmål om bigami på dagsorden.

Men mye er ugjort. Her kan Strømmestiftelsen og andre spille en rolle med å bekjempe kvinneundertrykkelse og marginalisering av svake grupper. Norske myndigheter må legge press på landenes regjeringer for å bekjempe korrupt politi og rettsvesen. I tillegg må land der slaveri er et stort problem bekjempe de økonomiske ulikhetene, som fører til at noen mennesker blir til en vare som andre kan kjøpe.

Øyvind Aadland

Generalsekretær i Strømmestiftelsen