Gå til innhold Gå til navigasjon

Kunne katastrofen på Afrikas Horn vært unngått?

Kunne katastrofen på Afrikas Horn vært unngått?
Det som nå skjer på Afrikas horn er en humanitær katastrofe verden ikke har sett maken til på flere tiår.

Kronikk: Det som nå skjer på Afrikas horn er en humanitær katastrofe verden ikke har sett maken til på flere tiår.

Kronikk i Dagbladet, august 2011

Ikke siden sultkatastrofen i Etiopia på 1980 tallet har verden sett noe lignende. Da døde nærmere en million mennesker.

Det som i all sin smerte nå møter oss gjennom nyhetsreportasjene har ikke utviklet seg over natten. Alt for lenge har den internasjonale politiske debatten fortiet utfordringene som ligger i totalitære politiske strukturer, og latt marginaliserte grupper bli offer for katastrofen.

Det er store variasjoner i de politiske forholdene i landene som er rammet. I Somalia råder totalt anarki med manglende infrastruktur og organisajonskapasitet. I Kenya, Uganda, Tanzania og Etiopia er dette langt bedre utviklet. Likevel er det klart at korrupsjon, politisk maktkamp og totalitære styreformer er bakenforliggende årsaker til det som nå skjer. Manglende interesse og fokus på retten til å få basale livsvilkår dekket er noen av de mest akutte utfordringene. Nå må viljen til å finne bærekraftige politiske løsninger avspeile det vi så ofte sier retorisk: Vår største globale utfordring er fattigdomsbekjempelse!

Klimatiske endringer er en stor del av årsaken til tørken på Afrikas horn. Det som er unormalt nå er at tørkeperiodene kommer oftere blir hardere, og tyngre å bygge opp igjen reserver og buskap. Bøndene forteller om ustabilt regn, og isbreene på Kilimanjaro og Mount Kenya forsvinner sakte.  Men å gi klima alene skylden for dette vil være helt feil. For politiske strukturer og korrupte regimer, med et til dels sovende verdenssamfunn som tilskuere, står ofte bak og skygger for den virkeligheten som avdekkes når sultedøden innhenter de levende.

Proaktive politiske holdning til disse utfordringene kunne bidratt til å minimalisere de enorme menneskelige lidelsene og skadene etter langvarig tørke og forebygge ringvirkningene.

Hvor er utviklingen? Hvor er de politiske reformene som kan forebygge sultkatastrofene og legge til rette rammer for en moderne matproduksjon? For i internasjonale kommersielle interesser finnes vilje og penger. Og hvor er de politiske reformene som sikrer bønder eierskap til jord?

Den humanitære katastrofen er den verste vi har sett på 60 år. Og dessverre – når støvet etter tørken på Afrikas Horn legger seg og de som lever videre har begravd sine døde – da vil den også fort være glemt. Livet vil gå videre. Politikere vil komme med nye løfter om hjelp.

I Strømmestiftelsen ønsker vi at de vil gå lenger enn å bevilge nye penger til neste katastrofe. For her trenges det politiske muskler som kan ta et oppgjør med korrupsjon – våpenmakt, strukturene og systemene som gjør at tørken forsterkes og holder de demokratiske systemene nede.

Mener vi noe med ordet solidaritet så må vi bruke det nå. For i solidaritet med de tåretomme og fortvilte ansiktene fra Afrikas Horn kreves dette settes på den internasjonale politiske dagsorden og at det internasjonale samfunnet  virkelig tar tak i hele situasjonen og ikke bare pirker i overflaten. 

Øyvind Aadland
generalsekretær i Strømmestiftelsen